I kveld var jeg tilhører til debatten «Hva nå Nord-Norge?», arrangert av Arctic Frontiers i Tromsø.
Innledere og paneldeltakelse var åtte personer med nordnorsk bakgrunn: to fylkespolitikere fra Finnmark, en fylkespolitiker fra Troms, en historiker fra Tromsø (opprinnelig fra Vadsø, som meg selv), en statsviter fra Troms, lederen for NHO i Troms og Finnmark, en utflyttet finnmarking fra Dagbladets redaksjon – og sist men ikke minst: en sjefredaktør fra Bodø-avisa Avisa Nordland.
Tema var den nordnorske situasjon i regionreformens lys.
Selv om debattlederen også bor i Bodø, var sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen svært alene som representant for Nord-Norges største fylke målt i antall innbyggere: Nordland.
Debatten viste en ganske klar posisjon i forhold til hvordan debattantene ønsker at Nord-Norge skal svare på regjeringens oppfordring – eller utfordring – til ny geografisk organisering av det regionale politiske nivå: fylkeskommunene:
- Høyre og NHO er for størst mulig regioner
- Arbeiderpartiet synes at regjeringens regionreform er for uklar og uferdig
- Politikere, redaktører og næringsliv i Nordland synes Nordland er stort nok og ønsker ikke å bli større (Målfrid Baik, regiondirektør for NHO Troms, Finnmark og Svalbard sin poengterte og treffende analyse)
De fleste som snakket, var enige om at vi har en del til felles i Nord-Norge: språk, kultur, periferi i forhold til Sør-Norge og store naturressurser.
Forskjellene er store når det gjelder fylkestingenes holdninger:
- Fylkestinget i Finnmark har et dobbeltvedtak om å fortsatt være en fylkeskommune uten sammenslåing med andre fylkeskommuner.
- Fylkestinget i Troms ønsker primært samarbeid eller sammenslåing med begge nabofylker, sekundert med Finnmark og en grensejustering mot Nordland.
- Fylkestinget i Nordland ønsker at Nordland skal være slik det er.
Debatten var på mange måter forutsigbar, men for meg var det overraskende å erfare hvor dyp mistillit både næringslivsorganisasjoner, politikere og redaktører i Bodø har til Troms og Tromsø. Jeg hadde ett spørmål til Jan-Eirik Hanssen: – Hvor mye av det nasjonale politikkområdet skal overføres til nye store fylker, for at du skal støtte løsningen med ett fylke i Nord-Norge?
Svaret avdekker svært dårlige relasjoner: – Mer makt for ett fylke i Nord-Norge vil bare føre til mer konflikt, det er en svært dyp mistillit.
Hvis Hanssens analyse er riktig, betyr det at politikere, næringsliv og offentlig forvaltning i Nordland – og kanskje spesielt i Bodø – har en dyp angst eller et stort mindreverdighetskompleks, som for meg er vanskelig å forstå: Nordland er fylket med flest innbyggere og mest industri i Nord-Norge, deres kompetanse og kunnskap vil utvilsomt kunne få en sentral og viktig posisjon i ett nordnorsk fylke.
Som Hanssen også sa flere ganger i løpet av debatten: – Det er behov for å bygge tillit – det tar tid: Tiden ikke inne nå for å tenke på ett stort nordnorsk fylke.
Så dypt stikker det at Troms har hatt andre meninger enn Nordland: Hanssen framhevet Troms var i mot oppretting av et universitet i Bodø og i mot kampflybasen der, dette som «skrekkeksempler» på at geografien nord for Nordland ikke er til å stole på.
Man vil ikke se fremover.
0 kommentarer på “Dyp mistillit fra Nordland”