Hva nå, Alaska?

Mandag 28. september startet tredagerskonferansen Arctic Energy Summit i Fairbanks. Dagen ble ikke helt som forventet.

Tidligere samme dag, europeisk tid, annonserte Shell at de avslutter sitt engasjement i utforskning og leting etter olje i Chukchi-havet nord for Alaska. De har utviklet og utredet en letefase i ni år, og invester 7 milliarder USD i dette. I sommer gjennomførte de en prøveboring som ikke ga tilstrekkelige resultater. Beslutningen om å legge ned all letevirksomhet for uoverskuelig fremtid var en dramatisk beslutning.

De over 400 deltakerne på konferansen fikk en iskald start på to måter: Konferansen fant sted på Carlson konferansesenter, som også er en ishall. 70 runde bord var plassert ut på isen (som riktignok hadde fått et gulv av plastplater på toppen). Det beklagelige var at varmeanlegget var brutt sammen, det føltes bare kaldere og kaldere å sitte der på isen. Mange av oss skalv etter bare en time og mange føtter og tær ble blå. Shell var hovedsponsor for konferansen.

Skuffelsen over Shells beslutning var stor. Rex Rock , president for urbefolkningsorganisasjon for de som bor og lever ved Chukchi-havet (Arctic Slope Regional Corporation ASRC) holdt en av velkomstalene og hele hans tale var i en fortvilet tone. Han vektla at urbefolkningen (Inupiaq) nå nylig har dannet en organisasjon som skal reise stemmen mot utenlandske NGOs påvirkning på lokalsamfunnene i Alaska sin utvikling. Han var tydelig bitter over at internasjonale miljøorganisasjoner etter hans mening hadde bidratt til å motarbeide Shells prosjekt så sterkt at de nå trakk seg ut. Shell har gitt (bokstavelig talt) ASRC eierandel i sine lisenser i Chukchi-havet og de ville på denne måten få en direkte økonomisk interesse i en oljeproduksjon der. Offshore-ressursene på kontinentalsokkelen nord for Alaska er regulert av føderale myndigheter og alle direkte skatter som pålegges eventuell oljeutvinning der tilfaller det føderale nivå. Effektene av direkte eierskapsandel i oljeblokkene og landføringsanlegg ville gitt svært god økonomisk utelling for urbefolkningen i området.

Alaska har siden 1960-tallet hatt en stor oljeproduksjon på land helt nord i Alaska: North Slope. Denne aktiviteten har gitt den lokale urbefolkningen en stor økonomisk fordel: de får direkte inntekter sin foretningsmessige interesseorganisasjon – og i tillegg får de som alle innbyggere i Alaska en direkte kontantutbetaling hver år. Sist år var denne på 2 000 USD.

Urbefolningenes interesser i Alaska er ivaretatt av geografiske forretningsmessige selskap: Native Corporations. De har monopolrettigheter på både avgifter som pålegges råvareutvinnende industrier som olje- og gruveindustri. I tillegg yter de en brei portefølje av tjenester til de samme industriene: logistikk, forsyninger, teknisk rådgivning og entreprenørtjenester som eksempler. Dette har gitt Native Organisations på North Slope en svært god økonomi som har resultert i gode tjenester for urbefolkningen i disse områdene. Native Organisations har for eksempel ansvar for lokale helsetjenester til urbefolkningen. Dette er utviklet til et høyt nivå med gratis helsetjenester. Tjenestene er basert på etnisitet og det er en relativt høy grense for hvor mye urbefolkningsblod en innbygger må ha for å kunne nyte godt av slike goder. Dette skaper store forskjeller i små lokalsamfunn. Spesielt siden helse for det meste er et privat økonomisk ansvar i USA.

Et annet stort skille i disse samfunnene er eierandelene i Native Corporations. Frem til 1970-tallet fikk alle som var definert som urbefolkning aksjer i disse selskapene. Etter dette er det ikke utstedt nye eierandeler, det baseres nå på arv. Det betyr et det er en svært stor generasjonskløft i disse samfunnene: de over 40 er eiere, mens svært få under 40 har eierandeler.

Shell er det eneste oljeselskap som har gjennomført prøveboring i Chukchi-havet. Etter deres beslutning er det relativt sannsynlig at andre selskap som har lisenser der følger Shells beslutning og avslutter sine engasjement, det gjelder blant annet Statoil og Repsol. Oljealderen er likevel ikke over i Alaska. På land i North Slope fortsetter og utvides oljevirksomheten. Store aktører her er ConocoPhillips og ExxonMobil. Hittil har natugass fra disse feltene enten blitt brent av eller injisert tilbake i grunnen. Over de siste årene har det utviklet seg et politisk mål i Alaska om utnytting av denne naturgassen. For å få dette til er det utredet å føre gassen i rørledning fra nord til sør i staten for videre utskiping som LNG. Etter stopp i Chukchi-havet kan det forventes økt fokus på dette prosjektet. Oljen fra North Slope sendes gjennom en 1 300 km lang oljerørledning over land til Valdez sør for Anchorage. En gassrørledning vil bli like lang og er dermed et virkelig mega-prosjekt.

Uansett, på kort sikt betyr Shells beslutning at deres investeringer avsluttes og at Shells kontor i Anchorage med 300 ansatte legges ned. De fleste ansatte har fått fem måneder oppsielse,  noe som er ganske lang oppsigelsestid. Årsaken til dette er at Shell må ferdigstille mange av utredningsprosessene som pågår. Shell i USA har gjennomført en stor generell nedbemanning som følge av lavere priser og færre utviklingsprosjekt; i år har 6 500 ansatte måttet gå fra selskapet.

Alaskas økonomi vil utvisomt bli påvirket av dette, både staten Alaska, Native Corporations og lokalsamfunn vil merke det. De vil også få en påminnelse om å fokusere på andre næringer og muligheter for Alaska. Fiskerier, gruveindustri, reiseliv og internasjonal skipsfarts behov for havner er viktige muligheter. Men det er svært få av disse mulighetene som vil kunne vise til en like stor investering i løpet av de neste 9 år på samme måte som Shell har gjort desiste 9 år. 7 milliarder USD vil tvilsomt kunne matches: en nedkjøling har startet.