Gjenoppdagelse og nyoppdagelse av Finnmark

Finnmark er tilbake i mitt oppdrag i arbeidslivet. Etter seks uker med nyopprettede Troms og Finnmark fylkeskommune, hvor jeg er næringssjef, er jeg midt inne i en stor gjenoppdagelses-prosess. Tre opphold i Vadsø og ett denne uken i Kirkenes, har gitt meg en innholdsrik oppdatering og et godt gjensyn.

Som opprinnelig vadsøværing, har det vært godt å komme hjem på hyppige besøk i løpet av noen få uker: Jeg er heldig å ha foreldre og brødre i Vadsø, det er alltid hyggelig å møte dem. I min nye jobb møter jeg også venner og bekjente fra Vadsø som jeg har kjent helt siden ungdomstida. Mange av dem har hatt hele sin yrkeskarriere i Vadsø, og de jobber med nasjonalt unike næringsutviklingsprosjekt.

På jobb i Vadsø og som deltaker på Kirkeneskonferansen, har jeg sett en stor endring siden jeg sist hadde en rolle i arbeidslivet som inkluderte Finnmark (som marked for rådgivningstjenester), bare tre år tilbake i tid.

Finnmark har flere kommuner hvor utvikling i næringslivet har skutt fart. Sør-Varanger opplever en stor vekst i reiselivsnæringa og er den kommunen i Finnmark hvor denne næringa har størst omsetning. Det har skjedd på grunn av vekst i vinterturismen, og turistene kommer i stor grad til Sør-Varanger via flyplasser i Finland. Spesielt asiatiske turister kommer via Finland, Finland er nærmere Asia enn Norge, noe Sør-Varanger altså nyter godt av. Dette er noe ganske nytt, og spesielt kinesiske turister oppdager Finnmark og Norge for første gang på grunn av den godt utbygde infrastruktur for asiatiske turister i Finland. Det sies at etterspørselen i Kina for reiser til Finnmark er høyere enn kapasiteten til å ta i mot. Også Finnmarks naboregion Murmansk Oblast har nå blitt et reisemål for kinesiske turister. Etterspørselen er så stor at det nå er marked for et gryende samarbeid mellom reiselivsbedrifter lokalt i Murmansk og Sør-Varanger for å lage felles pakker for de som kommer på besøk.

Et hovedinntrykk fra konferansen i Kirkenes er at Russland og Kina er de viktigste land for vekst i Sør-Varangers økonomi. Finland er også viktig, men da som Sør-Varangers medspiller i forhold til næringsmuligheter i Kina, enten kinesiske turister eller gods fra Kina til en mulig transitthavn i Kirkenes – med jernbaneforbindelse til Finland og det europeiske markedet. Mye må ennå avklares før jernbane-sporet blir en sikker næringsvei for Kirkenes, men en ganske smittende entusiasme er til stede, noe som i seg selv gir en optimistisk ramme for diskusjoner om Sør-Varangers utvikling.

Berlevåg er annen kommune i positiv endring. I løpet av første halvår vil det åpnes et anlegg i Berlevåg for produksjon av hydrogen. Utviklingsprosjektet er godt støttet av EU-midler, 50 mill NOK.

Når produksjonen har startet er hovedmålet å gjøre det kommersielt bærekraftig og så stegvis investere i et større produksjonsanlegg. Dette gjøres i Berlevåg, i en kommune med 960 innbyggere, på grunn av at vindmølleparken der har uutnyttet kapasitet: Det er for dårlig infrastruktur i overføringsnettet til å frakte ut kraftpotensialet til markedet. Da er komprimert hydrogen en mobil energi-bærer som kan nå det globale energimarkedet på kjøl istedenfor gjennom kraftlinjer. Lykkes man med det, vil Berlevåg kunne bli Norges første energieksportør med hydrogen som energibærer, og potensialet for å utvide vindkraftproduksjonen beskrives som høy. Som det spøkefullt ble sagt i en paneldebatt på konferansen i Kirkenes: – Nå stemmer vel alle berlevåginger for norsk EU-medlemskap.

Både jernbane-sporet og hydrogen-sporet for Finnmark har mange utfordringer foran seg, det er alle innforstått med: Miljø, reindrift og kapital er noen av dem. Målet må være å bli både Norges-mestre og verdensmestre i å håndtere slike krevende prosesser. Det bør være en realistisk ambisjon.

Da vil også Nord-Norges, ja hele distrikts-Norges kanskje største utfordring, demografi, også kunne løses: Å bygge verdens mest bærekraftige logistikk og energi-systemer for det globale markedet, vil gi både arbeidslyst og bolyst for talenter fra hele verden.