Arctic Frontiers 2017: en helt personlig fortelling om meg, Maine og ASRC

Jeg har med forskjellige følelser, og med forskjellig grad av styrke i disse følelsene, deltatt på Arctic Frontiers for 8. gang på rad. Konferansen er så viktig for meg at jeg siden 2009 alltid har planlagt min kalender med deltakelse som mål.

I år var ikke min frihetsgrad i planleggingen 100 %: Jeg deltok på Rambølls lederkonferanse i København søndag 22. januar. Dette var også en viktig konferanse, siden den inneholdt lanseringen av Rambølls strategi for årene 2017-2020. I strategiperioden 2013-2016 har vår satsing i Arktisk vært en av hovedsatsingene innenfor Rambølls plattform for bærekraftig utvikling.

En ny strategi gir nye hovedområder, nå skal Rambøll utvikle spydspiss-satsinger inne felt vi er i absolutt første klasse globalt. Strategisk rådgivning, analyser og prosjektledelse innen samfunns- og næringsutvikling i Arktisk vil være et slikt område – der er vi helt i tet.

Strategilanseringen samlet 1 000 ledere fra hele verden til konferanse og viktige diskusjoner i København. Jeg fikk ikke med meg åpningen av Arctic Frontiers samme dag.

Selv om jeg tok første fly kl 0600 fra København, men ankomst Tromsø kl 1000, så rakk jeg heller ikke å delta på Arctic Frontiers Policy Session. Det var synd på mange måter, bla. var jeg nysgjerrig på det nye formatet på denne delen av konferansen. Jeg har hørt gode tilbakemeldinger fra andre, men min personlige erfaring er fraværende.

Årsaken til dette fraværet, er at Arctic Frontiers i større og større grad har blitt et treffsted for forretningsutvikling: Hele mandag og tirsdags formiddag var jeg engasjert i møter mellom en handelsdelegasjon fra Portland, Maine, og bedrifter i Tromsø. Siden 2015 har hatt et god samarbeid med næringsliv og offentlig sektor i Maine, et samarbeid som startet i Tromsø med et møte med Dana Eidsness, direktør i Maine North Atlantic Development Office i august 2015. Bakgrunnen for denne organisasjonen var overraskende og spennende: den eksisterte for å utvikle handels- og næringslivsrelasjoner mellom Maine, Øst-Canada, Grønland, Island og Skandinavia. Årsaken til dette var at de siden 2013 har hatt en godslinje mellom Portland og Reykjavik, som en del av linjenettet til det islandske rederiet Eimskip. Et linjenett som også hadde fanget min oppmerksomhet og vekket min nysgjerrighet i 2013: https://nilsajohnsen.com/2013/05/01/maine-kina-og-island-har-en-mulighet-til-felles-den-nordlige-sjorute/ og https://nilsajohnsen.com/2013/09/13/portland-porten-til-ishavet/

Møtet med Eidsness resulterte i at jeg inviterte henne inn som co-chair på en sesjon jeg hadde planlagt for konferansen Arctic Circle i Reykjavik i oktober 2015: Western Nordic Arctic Development Workshop. Både samarbeidet om sesjonen ble en suksess: https://nilsajohnsen.com/2015/10/25/western-nordic-arctic-development-workshop/

Under den samme Arctic Circle i Reykjavik, møtte jeg også Miranda Henning for første gang, hun er leder av Rambølls kontor i Portland, et kontor vi fikk da Rambøll kjøpte det amerikanske selskapet Environ i 2014. Min interesse for Portland var allerede vekket, så vi hadde mye å snakke om. Hun deltok i en delegasjon fra Maine bestående av 50 personer. Hun inviterte meg inn i denne gruppen – og jeg traff mennesker som jeg da ikke kunne forestille meg at jeg kom til å tilbringe svært mye tid sammen med det neste halvannet år: i Portland, Boston, Reykjavik, Nuuk og Tromsø. Spesielt vil jeg trekke fram den talentfulle multikunstner i forretningsutvikling og kommunikasjon Patrick Arnold, innleid utviklingsdirektør for Maine Port Authority og leder av selskapet Soli DG.

Allerede i januar 2016 tok jeg turen til Portland, Maine. Den gang valgte jeg å fly via Island med Iceland Air, noe som jeg som regel gjør på grunn av tilbudet om å stoppe over i Reykjavik på tur over Nord-Atlanteren uten tillegg i prisen. Dagene jeg hadde i Reykjavik var også knyttet til utviklingen av det Nord-Atlantiske samarbeidet. Jeg hadde mitt aller første møte med Eimskip og et møte med daværende president Olafur Grimsson: ideen om prosjekt-samarbeid mellom Rambøll, Eimskip og Grimsson ble født.

Min første opplevelse av Portland, Maine var en overraskelse på mange måter. Jeg holdt innlegg på en konferanse, Scandinavia Forum, om det skandinaviske markedet for transportinvesteringer. Maine har en stor kompositt-industri som allerede er tilstede i Skandinavia med leveranser til bruer og andre konstruksjoner, lederne for en av disse bedriftene er i tillegg norsk: Martin Grimnes. Tidlig i sin karriere har han arbeidet sammen med mine kolleger i Rambøll Morten Tveten og Joakim Olsson. Verden er liten.

Konferansen lærte meg også at Maine har en industri innen Life Siences, noe som gjorde at jeg satte Dana Eidsness i kontakt med Harald Inge Johnsen, da adm.dir for Helseforetakenes Innkjøpseservice i Norge. Eidsness og Johnsen møttes i Oslo i juni samme år, hvor Johnsen hadde et innlegg for en handeldelegasjon fra Maine. Harald er også min bror.

På hele konferansen i Portland var det et underliggende tema som det ble referert til: Eimskips etablering i byen siden 2013. Etableringen ga på kort tid Portland og Maine muligheten til å ta en helt ny rolle: Fra å være en blindvei i USA, har de blitt inngangsporten til USA for gods og varer fraktet med Eimskips båter. Myndighetene investerte hurtig i en forlengelse av jernbanen inn til Eimskips terminal, en terminal hvor alle grunnleggende logistikkfunksjoner eies av havnemyndighetene (Maine Port Authority).

Under mitt besøk i Portland i januar, ble Rambøll og lokale partnere enige om at vi skulle utvikle 2016-utgangen av Rambøll Arctic Round Table med sikte på et arrangement i siste kvartal 2016. Allerede i mars var jeg tilbake i Portland for å jobbe videre med dette og andre utviklingsprosjekt. Ramboll Arctic Round Table 2016 ble avhold i desember: http://www.ramboll.com/media/rgr/plain-sailing og https://nilsajohnsen.com/2016/12/05/ramboll-arctic-round-table-portland/

Så tilbake til Arctic Frontiers 2017. 6 personer fra Maine har vært i byen av to årsaker: deltakelse på konferansen og utforsking av forretningsmuligheter. Kommuniksasjon er ikke alltid like enkelt, så alle møtene var ikke planlagt på forhånd. Men vi fikk mye til.

Blant annet et møte med Macks Ølbryggeri AS. Øl vil med sikkerhet bringe Portland og Tromsø nærmere hverandre, det ble avtalt felles aktiviteter med mål om gjennomføring både på kort og lang sikt. Maine Port Authority har i samarbeid med Eimskip utviklet en øl-container med 70 tappekraner som skal brukes til øl-festivaler og øl-events i Nord-Atlanteren. Ideen er å frakte øl fra byer hvor Eimskip har anløp til festivaler. Første arrangement vil bli i Portland, det neste i Immingham i England i 2018 og Tromsø 2019. I tillegg er ideen å etablere en nord-atlantisk øl-utveksling i Reykjavik med øl fra alle land Eimskip har anløp i, den kan være opptil 70 forskjellige øl i samme container og det er kapasitet til 11 000 glass. Mack har muligheter til å bli det norske ølet. Innen for 600 km fra Portland bor det 60 millioner mennesker. Staten Maine har 1,2 mill innbyggere. De mottar 36 millioner turister hvert år.

Rambøll arrangerte et morgen-kaffe-møte tirsdag mellom 8 og 9 på vårt kontor. Et uvant møteformat for våre amerikanske venner, men de gjennomførte bra og fikk stort utbytte. 20 gjester fra næringsliv og offentlig forvaltning møtte og fikk høre om årsaken til at Portland er så interessert i Tromsø.

Både tirsdag, onsdag og torsdag har det vært flere møter med næringsliv innen delikatesseforretninger, sjømat, bioteknologi, cruise, logistikk og transport. Onsdag organiserte Rambøll en side sesjon i Arctic Frontiers Arena program: «Arctic Capital Tromsø? International Arctic Business Opportunities for Tromsø and other Cities of the North». Sesjonen var et samarbeid med Kreab. Rambøll har nylig fått finansiering fra Troms fylkeskommune til å prosjektet Arctic Capital Tromsø som har som mål å identifisere posisjon og utviklingsmuligheter for næringslivet i Tromsø inne det Arktiske markedet. Kreab er vår partner i prosjektet.

Jonathan Nass, styreleder i Maine Port Authority, hadde et innlegg om Portlands posisjon i det Arktiske markedet. Igjen: På grunn av Eimskips etablering i byen har Portland blitt en handelsby med utstrakt handel med Island og Norge. De importerer frossen hvitfisk fra Tromsø og ønsker å sende andre varer i retur til oss, det er ledig transportkapasitet i den retningen.Etter at Eimskip etablerte seg i Portland har eksport/importvolumene i havna økt med 20 % hvert år.

På begynnelsen av sesjonen benyttet jeg og Richard Glenn, direktør for land og natrurressurser hos Arctic Slope Regional Corporation, anledingen til å annonsere vår samarbeidsavtale. Avtalen ble signert i lobbyen på The Edge Hotel sammen dag. De relativt enkle omstendighetene rundt signeringen kan får dette til å høres ut som en enkel sak, men det er det ikke: Samarbeidet vil bli omfattende. Rambøll er den ledende rådgiver i den pan-Arktiske markedet. Vi har prosjekterfaring fra alle regioner i Arktis; vi har 16 kontorer innenfor den arktiske geografi med 470 ansatte; vi har eksperter innen energi, transport, miljø, samfunnsplanlegging og analyser med arktisk erfaring også ved kontor utenfor Arktis – og vi har et verdigrunnlag som er i samsvar med ASRCs verdier. ASRC er like stort som Rambøll, begge selskap har 13 000 ansatte. ASRC er en Native Corporation i Alaska, men har virksomhet i over 30 stater i USA.

https://www.asrc.com/Pages/Default.aspx

Samarbeidet mellom ASRC og Rambøll er et resultat av at begge selskap har investert i å være tilstede på de tre viktigste arktiske møtestedene Arctic Frontiers, Arctic Circle og Arctic Energy Summit de site tre årene. Tara Sweeney har de siste to årene vært styreleder for Arctic Economic Council (som har sitt administrative kontor i Tromsø). Hun er til daglig direktør i ASRC for External Affairs. Gjennom mine møter med henne på konferanser i Tromsø, Reykjavik og Fairbanks la vi et grunnlag for to business-to-business møter i Anchorage i 2016 – med sikte på avtalesignering i Tromsø under Arctic Frontiers.

I år fikk jeg ikke med meg Arctic Frontiers Policy Session – og bare halve Business Session. Mitt inntrykk av konferansen er dermed på bakgrunn av svært kort deltakelse. Jeg har likevel noen tilbakemeldinger å komme med:

Pluss

Høyt nivå på innledere på Business Session, med innledere fra mange land – en stor forbedring fra fjoråret hvor 80 % av innlederne var norske.

God mengde og god kvalitet på Arena sesjonene som var på The Edge i tilknyting til Business Session. Selv deltok jeg på Arctic Business Council, organisert av Norges rederiforbund og Fram-senterets sesjon.

Business Session har blitt et viktig møtested for forretningsutvikling.

Minus

Tungvint påmeldings-prosedyre for deltakelse på Side Sessions. Påmeldingsavgift på 150 kr pr sesjon bør være unødvendig for foredragsholdere og organisatorer av sesjoner (det virker kjipt), spesielt siden organisatorene i tillegg betaler 7 000 kr (for vår del) for å få et møterom. Egentlig bør alle som har betalt deltakeravgift for Busienss Session kunne gå fritt på alle side-sesjoner, det gir høyere deltakelse på sidesesjonene og flere gode sidesjoner neste år.

Næringslivet i Tromsø er for lite tilstede på konferansen (men det skal vårt prosjekt «Arctic Capital Tromsø» forhåpentligvis gjøre noe med).

–

Jeg vil alltid prioritere Arctic Frontiers, jeg ser med spenning fram til neste års utgave.

(Bildene på toppen viser meg og Richard Glenn, ASRC, når avtalen ble annonsert)