Byutvikling

Den gode smak og reiselivet: Tromsø kan kanskje få det til

Det er vanskelig å diskutere hva som er god smak eller ikke, det gjelder også effektene av reiselivet.

Jeg overvar en debatt i Tromsø i forrige uke, en debatt om Tromsøs posisjon og rolle i Arktis. Under tittelen «Tromsø sett utenfra» debatterte statssekretær Grete Ellingsen og redaktør Hilde Sandvik byen.  De berørte mange tema, det som var mest oppsiktsvekkende var byens voksende popularitet for turister fra hele verden og hvordan Sandvik karakteriserte dette: Turismen i Tromsø er ukul og mindreverdig.

Sandvik, som bor i Bergen, hadde et nedlatende syn på at Storgata i Tromsø, etter hennes oppfatning, er dominert og overtatt av suvenirbutikker. Hun ser dem over alt – og det er ikke lekkert at bybildet i en by som ønsker å være en viktig by i Arktisk, har hovedgata fullt av slikt.

Bergen har flere turister enn Tromsø. Jeg vet ikke hva Sandvik mener om Bergen og hvordan reiselivet setter sitt preg på den byen, men en liten sammenligning kan likevel være betimelig: På de tre hundre meterne som utgjør fasaderekken for Bryggen, er butikkarealene som har turister som målgruppe større enn det vi finner i hele den  kilometer lange Storgata i Tromsø.

Storgata fra Mack til Storgatbakken har spesialbutikker for salg av naturopplevelser og suvenirer til turister, det er snakk om tre – fire stykker. På samme strekning har Storgata også klesbutikker, cafeer, restauranter, kiosker, banker, frisører, gatekjøkken, ølbutikk med mere. Butikker rettet mot turister er ikke dominerende, det er et bredt spekter av forretninger.

Turistene er riktignok blitt et stort innslag i bybildet, det gir gatelivet i Tromsø en helt ny profil – og bidrar til byens mangfold.

I tillegg er alle de besøkende blitt en viktig del av byens utvikling, noe som gir arbeidsplasser for mange, inntekter for mange bedrifter og skatteinntekter for kommunen. Turistene er velkomne, de bidrar til vekst og bredde i byens økonomi.

Reiselivsnæringa har en utfordring med å bli akseptert av akademikere som Sandvik. Det er en reell utfordring som næringa må gripe tak i, spesielt i en by som Tromsø, hvor forekomsten av  akademikere er høy.

Næringa bør gripe tyren ved hornene, ved å gå tydelig ut og invitere til dialog og debatt om hvordan Tromsøs popularitet som reisemål skal bli et ansett aktivum for byen. Det er mange som allerede snakker næringa ned, både gjester som Sandvik og lokale maktpersoner i Tromsø: Tidligere i januar ble reiselivsnæringas bruk av de offentlige rom til kommersielle aktiviteter, utsatt for kritikk av ett av maktpartiene kommunen (Rødt).

Mengden turister i Tromsø vil bare øke, debatten bør tas før det surner seg til. Næringa trenger å forberede en situasjon med dobbelt så mange turister som i dag. Andre nordlige reisemåls erfaringer kan være til inspirasjon: Lofoten, Reykjavik og Rovaniemi som noen eksempler, de har kjent på både fordeler og ulemper av vekst i besøksnæringa. Reis ut og lær – eller inviter de andre hit for en diskusjon om bærekraftig arktisk reiseliv. Tromsø bør kunne gå foran, det har byen ressurser til – og forhåpentligvis takhøyde til: Debatten må forutsette at denne næringa er et ønsket bidrag til byens økonomi og utvikling, både av innbyggerne generelt, politikere og tilreisende kommentatorer.

0 comments on “Den gode smak og reiselivet: Tromsø kan kanskje få det til

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: