Forfall skaper frykt. Sentrum versus exurbia.

Mennesker liker å være i hyggelige og positive omgivelser, forfall i offentlige rom skaper frykt.

Alle byer har områder som er i vekst, stagnasjon og forfall. Vekstområder kjennetegnes visuelt av nybygg eller renoverte bygg, ryddighet og renslighet. Det ser fint ut og gir dermed et signal om at gårdeiere, forretningsliv og offentlige myndigheter satser på virksomhet i området.

Stagnasjon i bydeler vises visuelt med tomme butikk-lokaler, lav grad av vedlikehold og fornying av bygningsmasse og uterom – og midlertidige løsninger som blir permanente. Dette er visuelle uttrykk som ubevisst gir innbyggere og kunder signal om at forfall truer og at området ikke lenger er attraktivt å oppholde seg i. Dette skaper en frykt for at man som innbygger og kunde velger feil tilholdssted i byen: satser ikke næringsliv og myndigheter på dette området mer, er det ikke rett sted å handle og oppholde seg i, er det ikke rett sted å bli sett? Det skal ikke store avvik til før en nedadgående spiral settes i gang. Hvis kundene blir usikre og begynner å forlate et område, så forsterkes stagnasjonen og den går over i forfall hvis det ikke gjøres grep.

Bydeler i forfall tiltrekker seg verken familier på søndagstur eller kunder til forretningene. Det blir tilholdssted for marginale forretningsvirksomheter, siden husleien som regel er lav. På den måten er bydeler i forfall også et sted for nyskaping: forretningsideer kan prøves ut, spesielt forretningsideer som henvender seg til konsumenter. Mange slitte bydeler i de større byene har fått sin renessanse og vekst etter at nye urbane trender har fått utviklet seg i bygårder med lav husleie. Bakklandet, Grünerløkka og Notting Hill er forskjellige eksempler på dette. En slik positiv gjenfødsel av bydeler er likevel en risikofylt utviklingsstrategi – og den tar som regel flere ti-år.

Allerede i stagnasjonsfasen kan smarte gårdeiere legge forholdene til rette for innovativ handelsutvikling: rimelige og små butikk- og forretningslokaler med kortsiktige leieavtaler vil kunne gi ny dynamikk til bysentrum. På den måten kan for eksempel ledige lokaler i gamle kjøpesenter i sentrum utnyttes på en utviklende måte, i stedet for å stå tomme på grunn av konkurranse fra bilbaserte sentre i Exurbia.

Analysen passer også for den arktiske hovedstad Tromsø.