Definisjonen av arktisk er ikke absolutt, noe jeg har skrevet en bloggpost om tidligere, i 2013 : https://nilsajohnsen.com/2013/03/03/det-arktiske-begrep-hva-er-arktis/

Rambøll bruker den samme definisjon som formelle internasjonale samarbeidsorgan som Arktisk Råd og Barentssamarbeidet benytter: det regionale forvaltningsnivåets geografi gjelder for land som ikke helt ligger i Arktis, det betyr for eksempel at hele Nordland er inkludert i denne definisjonen – det sammer gjelder for hele Västerbottens län i Sverige, et län som helt og fullstendig ligger sør for polarsirkelen.

Det økte fokus på Arktis som et viktig område for forskning og et viktig åsted for virkninger av klimaendringer, gjør at flere stater har ønske om tilstedeværelse i Arktisk, for eksempel gjennom forskningsinstitusjoner og som observatørstater i Arktisk Råd.

I USA har staten Maine, helt nord på østkysten, blitt den nest viktigste arktiske aktør etter Alaska. I oktober har Arktisk Råd lagt sitt årlige møte til Maine, det er første gang dette møtet legges til en region som ikke er definert som en del av Arktis. Maine vil aldri kunne oppnå en slik status, altså det å være en del av Arktis, men staten har blitt en viktig interessent i utviklingen av Arktis – spesielt når det gjelder næringsutvikling gjennom logistikk, shipping og handel. Det islandske rederiet Eimskip flyttet sitt amerikanske hovedkontor og hovedhavn fra Norfolk, Virginia til Portland, Maine for tre år siden, ga det samfunnet en helt ny retning: nordover.

Jeg jobber selv med en analyse av hva Eimskips beslutning har betydd for næringslivet i Maine og sammenligner det med hvilken situasjon andre havnebyer i arktiske Nord-Atlanteren har av rammebetingelser og muligheter for tilsvarende utvikling: Nuuk, Reykjavik og Tromsø. Arbeidet med denne analysen starter med en plenumssesjon og worshop under konferansen Arctic Circle i Reykjavik neste uke. Avslutningen på prosjektet er lagt til Portland, Maine, hvor vi i desember samler interessenter fra Europa og Amerika for å diskutere funnene vi har gjort.

I Europa har Finland i sin Arktiske strategi definert hele landet som en del av Arktisk, i internasjonalt samarbeid er definisjonen begrenset til regionene Lapland, Nordlige Østerbotten og Kainuu. Finlands ambisjoner om å være det ledende land i EU for arktisk politikk er dermed svært tydelig.

I Sverige er det mulig at Arktis vokser i 2018. Det er en pågående prosess for reform av det regionale forvaltningsnivået der, som i Norge. Et svært reelt alternativ er at de allerede arktiske län Norrbotten og Västerbotten slås sammen med Västernorrland og Jemtland. I tilfelle det skjer, vil arktiske Sverige nesten bestå av halve landet. Allerede nå kan man registrere at det i nord-svensk offentlighet er en gryende debatt om hvordan Nord-Sverige kan ta en internasjonal posisjon i Arktis. Nord-Sverige har i likhet med Nord-Finland en sterk økonomi knyttet til gruveindustrien, en industri som antakeligvis den enkeltindustri som er mest til stede i samtlige arktiske regioner. Et internasjonalt arktisk senter for bærekraftig gruveindustri er derfor en mulighet eller posisjon som Norrbotten og Västerbotten kan aspirere til å ta.

At arktisk Skandinavia blir større og at bevissthet og ambisjoner knyttet til internasjonal arktisk posisjon og rolle blir større i våre naboland, kan gi Nord-Norge både ny konkurranse og nye samarbeidsmuligheter i et voksende og stadig mer internasjonalt Arktis.

 


Også som kronikk i Nordlys http://nordnorskdebatt.no/article/arktis-vokser-hva-betyr-nord

 

0 comments on “Arktis vokser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: