Arctic Circle 2016 – Et nesten vidåpent møtested

For fjerde år på rad ble konferansen Arctic Circle arrangert sist helg i Reykjavik. Konferansen har definitivt kommet for å bli – og den har blitt det mest dynamiske møtested for utviklingsaktører i Arktis.

Arctic Circle’s konsept er å være en helt åpen møteplass for alle aktører som er interessenter i Arktis. Det betyr at hele den globale verden av interessenter er velkomne, noe som ble understreket av at FNs generalsekretær Ban Ki Moon var tilstede som hovedtaler på konferansen. Tradisjonen tro, var det flere nær-arktiske land som hadde organisert store delegasjoner og sesjoner i plenum: i år var det Skottland (representert ved statsministeren) og Sveits.

De mest synlige arktiske land eller regioner med representasjon på topp politisk nivå var Quebec (som i fjor representert av provinsens statsminister, i år med en tale både på engelsk og fransk – kanskje et resultat av fjorårets tolketabber da han kun snakket fransk),  Yamal-Nenets, USA, Island, Finland, Færøyene og Troms. Norge som nasjon var synlig tilstede med plenumssesjon om internasjonalt samarbeid om sikkerhet og beredskap: En offisiell norsk anerkjennelse av Arctic Circle som møtested med statssekretær Marit Berger Røsland som taler i plenum.

Troms hadde organisert en side-sesjon om regionenes rolle i utviklingen av Arktis og fylkesrådsleder Cecilie Myrseth deltok i Rambølls plenumssesjon om shipping og handel i Nord-Atlanteren. Dermed var hun den øverste politiker fra Nord-Norge i plenums-konferansen.

Regionenes rolle i utviklingen av Arktisk er mye diskutert, spesielt i land som ikke er 100 % arktiske og hvor nasjonal politikk nødvendigvis ikke har tilstrekkelig kunnskap om eller høy nok prioritering av utviklingen av nordområdene i eget land og internasjonalt. Det er flere initiativ knyttet til samarbeid eller forum for regionale arktiske politikere, både for parlamentarikere og for regionale politikere.

Arctic Circle som dynamisk og åpent møtested kommer spesielt til uttrykk i side-sesjonene (eller Breakout Sessions, som det heter i programmet). Det var hele 80 av disse i år, organisert av en svært stor bredde av aktører: en stor mengde universitet og forskningsinstitusjoner i og utenfor Arktis som den klart største gruppen, utenriksdepartementene i Danmark, USA, Frankrike, Nederland, Sveits, Skottland, Japan og Sør-Korea, Vestnordisk Råd, avisen Alaska Dispatch News, World Wide Fund for Nature (WWF), Greenpeace, Bremenports og Rambøll som noen eksempler. Interessen for å arrangere og delta på slike sesjoner er så stor at Arctic Circle vil gi større plass til dette i programmet til neste år.

I hovedsak er det tre årlige store internasjonale møtested for politikere, næringsliv, forskere og NGOs: Arctic Circle i Reykjavik, Arctic Frontiers i Tromsø og Arctic Energy Summit som har sine konferanser rundt om kring i de arktiske land, neste år i Helsinki. Arctic Circle har helt klart et konsept som er mest vellykket når det gjelder å skape ett møtested for alle interessentgrupper. Suksessen har gjort at de nå vil endre sitt konsept og redusere antall plenumssesjoner. Arctic Frontiers vil også endre sitt format for plenumssesjoner: I januar vil de være inspirert av TED-talks for å skape mer dynamikk.

Interessen for samfunns- og næringsutvikling i Arktis øker og er nå like stor som interessen for internasjonalt samarbeid rettet mot polar- og miljøforskning. Likevel er framdeles universitets- og forskningmiljø dominerende interessenter på de tre største arktiske konferansene. Flere aktører har forsøk å etablere internasjonale næringslivskonferanser om Arktisk. Det har vært utfordrende å finne et marked for dette, spesielt etter at både gruve- og petro-bransjene fikk en knekk for to år siden. Flere aktører konsentrerer seg nå om å ha arrangement eller møter i tilknytning til enten Arctic Circle eller Arctic Frontiers. Det er en god utvikling: Næringslivet trenger å opprettholde sin nære dialog med andre aktører; forskning, offentlig forvaltning, urfolksorganisasjoner og andre organisasjoner som er lokale og globale interessenter i Arktis. Dette gir både Arctic Circle og Arctic Frontiers en utfordring i å legge tilrette for en mest mulig balansert profil, hittil er begge konferansene sterkt preget og dominert av deltakere fra akademia.

Forskningssamfunnet om og i Arktis har klart å bli et sterkt internasjonalt felleskap, noe som bør være et forbilde for næringslivsinteressene. Offentlig politikk i de arktiske landene bør kanskje vri mer av sin budsjettinnsats fra forskning til næringsliv, spesielt gjennom virkemidler for å utvikle det pan-arktiske næringslivet. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid med Arktisk Økonomisk Råd, som har sitt kontor i Tromsø. Kanskje en god ide for en sesjon på neste års Arctic Circle?