Håkøya som en del av en bymiljøavtale

Rent faglig er det fullt mulig å planlegge en bruforbindelse til Håkøya innenfor rammene av en bymiljøavtale.

Målet med en bymiljøavtale er at veksten i trafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Hvis det bygges ei bru til Håkøya, vil den og den eksisterende Sandnessundbrua i sum være rammer for dette målet: byvekst uten vekst i biltrafikk.

Det er ingen tvil om at Kvaløya vil bli et vekstområde for Tromsø etter at en ny forbindelse er på plass. Hvordan denne byveksten planlegges vil være avgjørende for om intensjonene i en bymiljøavtale oppfylles. Det betyr tett byutvikling.

Vi må huske at også ei ny bru fra Langnes til Selnes skal legge opp til null bytrafikkvekst. Det er mulig å bygge Langnes – Selnes som en ren buss-bru. Men det vil ikke være noe evigvarende forbud mot å omgjøre en slik trafikkregulering.

Håkøyforbindelsen som bruforbindelse vil kunne redusere bybiltrafikken, men gi byen en alternativ innfartsvei både på kort og lang sikt. På kort sikt er det behov når E8 årvisst er stengt i området ved Hundbergan og Ryaforbindelsen er eneste vei ut av kommunen. På lang sikt vil en eventuell kystveiutbygging mot Finnsnes og Harstad kunne gjøre veien over Håkøya til en likeverdig innfartsvei som dagens E8.

Håkøyforbindelsen vil også redusere nåværende og framtidig innfartstrafikk gjennom Kvaløybyen, noe som gir miljømessige fordeler for boligområdene der.

Ei bru fra Håkøya til Giæverneset vil gi en 15-30 minutters sykkelavstand til bydelen Langnes som har 10 000 arbeidsplasser. De ekstra spreke kan sykle videre til både Universitetet/UNN og sentrum på nye 15 minutter. El-sykkelbruken vil fortsette å øke, så det vil være behov for breie gang- og sykkelveier i alle nye løsninger, også for Langnes – Selnes.

En byvekst for Kvaløybyen til Håkøya vil kunne designes helt og holdent som en gang-, sykkel- og kollektivtrafikkbydel, noe man de siste 40 år ikke har fått til på Kvaløysletta på grunn av en i utgangspunktet personbilbasert byplanlegging. Det er vanskelig å få en eneboligbydel med boliger, gater og infrastruktur designet for biltrafikk til å bli kollektiv-optimalisert. Busstraseen til det nye boligområdet Strand er et eksempel på det.