Hva kan berge handelen i Tromsø sentrum?

Etter åpningen av Jekta har Langnes Handelspark nå ca 200 000 m2 butikkareal, noe som er betydelig mer enn det Tromsø sentrum har. Langnes Handelspark er definert som et avlastningssenter for sentrum, men er nå altså blitt større enn sentrum.

En sammenligning av Langnes og sentrum viser både fordeler og ulemper.

Tilgjengelighet for biltrafikk. Offentlige veier eiet av Staten, fylkeskommunen og kommunen har et hovedknutepunkt på Langnes og kapasiteten er relativt god. Kjøpesenteret K1 på Langnes ble bygget på Tromsøs mest sentrale tomt for handel, K1 ligger rett inntil byens mest trafikkerte vei og kryssområde i Giæverbukta. Sentrum har også god tilgjengelighet siden veinettet er bygd ut med tanke på at Tromsø-trafikken  både skal gjøre sentrum tilgjengelig og sørge for at gjennomgangstrafikk ikke skal måtte kjøre i sentrumsgatene.

Tilgjengelighet for kollektivtrafikk. Giæverbukta bussterminal terminal er nærmeste nabo til K1. Også Jekta og resten av Langnes har dermed god tilgjengelighet. Sentrums tilgjengelighet er bedre, alle bydeler er direkte tilknyttet.

Langnes Handelspark er bydelssenter for Langnes bydel med 9000 innbyggere. Tilrettelegging for gående og syklende er god for områdene Håpet og Mortensnes, ikke spesielt god for Workinnmarka og Norrøna. Også sentrum er bydelssenter for de som bor sentrumsnært – og det er vesentlig flere enn de 7000 som er registrert som beboere i sentrum. Det bor rundt regnet 15 000 innbyggere i 15 min gangavstand fra Storgata.

Store parkeringsareal som er gratis på Langnes: arealene er så store at kjøpesentrene pr i dag ikke har behov for adgangskontroll selv om parkeringshusene ikke bare benyttes av kunder, de ligger sentralt i forhold til flyplassen og langtidsparkerende reisende benytter seg av gratis parkering. I sentrum er all offentlig parkering avgiftlagt, men kapasiteten for handlende er god. Den forutsigbare parkeringskapasitet for de som arbeider i sentrum er knapp.

Stort utvalg av butikker. På Langnes finnes alt fra megstores til mindre spesialbutikker og spisesteder, noe som gjør at kundene finner alt de etterspør i handelsparken. Vareutvalget er større på Langnes enn i sentrum, selv om sentrum har flere spesialbutikker. Årsaken til dette er at de store butikkene på Langnes har større vareutvalg enn tilsvarende butikker i sentrum, butikkene på Langnes har rett og slett større plass til flere varer.

Innendørs handel er en fordel for Langnes spesielt under værforhold med nedbør, men en bakdel i godvær både sommer og vinter. Til og med i mørketida har sentrum en fordel: de handlende på dagtid kan få med seg dagslys. Sentrum har en klar fordel om sommeren: uteareal som kan brukes til handel og til andre aktiviteter som de handlende setter pris på: cafebesøk, parkopphold, kulturopplevelser og underholdning.

Åpningstidene på Langnes er forutsigbare: alle forretninger på Jekta og K1 har samme åpningstid, med unntak av statsbedriftene Vinmonopolet og Posten (men det gjelder også for sentrum).

I hovedsak har Langnes sin fordel knyttet til tilgjengelighet for biltrafikk, gode parkeringsforhold, bredt varetilbud og god regi på samordning av forretninger mht åpningstider og forutsigbarhet.

Bilbasert transport for handel har forrang i Tromsø i forhold til andre transportmetoder. Det gir sine rammer og utfordringer for videre byutvikling. Veisystemet på vestsiden av Tromsøya må bygges vesentlig ut siden all handelstrafikk til Langnes nå har brukt opp den trafikale restkapasiteten.

Hvis sentrum også skulle få gratis parkering i like stor grad som Langnes, vil det også bli store behov for utbygging av veier som fører til sentrum og for parkeringsareal. I sum vil disse investeringene blir store, det vil være flere milliarder i behov.

Alle større byer i Norden har arealknapphet og trafikale utfordringer. De fleste byer løser dette ved å bygge ut en god infrastruktur for kollektivtrafikk. Kollektivtrafikk er mindre arealkrevende enn biltrafikk, både når det gjelder veinett og parkering. Heller ikke Tromsø kan velge en transportløsning som legger opp til større andel biltrafikk enn det byen har i dag, kollektivtrafikkandelen må opp fra dagens 17 % til 25-30 % i løpet av 10-15 år og kanskje opp mot 40-50 % i løpet av 30 år.

Tromsø har egentlig ikke noe valg. Byen må i sannhet bli en liten storby, slike byer er basert på offentlige transportløsninger – buss eller bane.

Sentrum har med de begrensningene biltrafikk har i dag (begrensningene er egentlig kun avgift på parkering), god mulighet til å posisjonere seg i forhold til handel basert på kollektivtrafikk, gange og sykling. Det vil bli et konkurransefortrinn på relativt kort sikt. Ingen veiutbygginger i Tromsø er vedtatte pr i dag, det er ikke en gang igangsatt planarbeid for dette. Det betyr at større endringer av hovedveinettet tidligst kan forventes om 10 år pga nødvendig tidsbruk til planlegging og bygging.

Sentrum har også sin styrke i friluft. Utbedring av uterom vil være et viktig satsingsområde. Uterommenes fordeler og anvendelsesmuligheter er store: rekreasjon, cafe, lek, kultur, kunst, underholdning, sollys og folkeliv. Listen kan forlenges.

Bortsett fra i handelsnæringen, så er det relativt få arbeidsplasser på Langnes. Sentrum har klart det største antall arbeidsplasser, noe som vil kunne bli en økt fordel. Spesielt hvis trafikksystemet i Tromsø får utfordringer, vil antall reiser pr dag gå ned og mange vil handle enten i nærheten av der de arbeider eller der de bor. Ved dårlig kapasitet i trafikksystemene i byen, vil det også bli mer attraktivt å bo sentrumsnært. Etterspørselen vil stige og sentrumsnære boligprosjekter vil bli realisert.

Det kan vise seg at det nettopp er trafikken som vil bli løsningen for sentrum.