Rovaniemi: stedet som jeg i min barndom alltid passerte eller overnattet i på vei til finnmarkingenes næremeste badeferiemål på 1970-tallet (Bottenviken); byen med jernbanestasjon som var start og stopp for mang en finnmarking på Interrail – en port til Europa for oss i den nordligste periferi; byen som ligger noen få kilometer sør for polarsirkelen og som i 50 år har høstet av den kontinuerlige strøm av europeere i motorsykkel, bil og buss på vei til Nordkapp; byen som etablerte et Julenisseland på polarsirkelen og som takket være sin flyplass har skapt dette til et vinterdrømmeland for charterturister; byen som nå leder det helt nyoppstartede reiselivssamarbeidet mellom Nord-Norge, Nord-Sverige og finsk Lappland (Visit Arctic Europe).
Nissen: Det er ikke den norske eller skandinaviske nissen som bor i Lappland, det er den internasjonale Santa Claus. Santa Claus har blitt et viktig merkevarenavn i Rovaniemi: Santa Claus Village på polarsirkelen, Santa Claus Hotel (flere av dem) , Santa Claus Post Office, Santa Hair, Santa Park, Santa Claus Internet TV, Santa Sport, Santa Claus Safari og så videre. Nordmenn burde dermed ikke være så snurt, de har ikke tatt nissen – de har tatt Santa. Grønlenderne er kanskje den største konkurrent når det gjelder den internasjonale julenissen, som i følge internasjonale moderne myter holder hus på nordpolen (ikke polarsirkelen): Grønland har både nærhet til polpunktet og en del hundre kilometer av polarsirkelen på tvers av landet. Finland har ikke tilgang til Polhavet, men det vil de svært gjerne: jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes er det alternativet for slik forbindelse som har mest støtte i Rovaniemi (selvfølgelig). Det er i hovedsak to andre alternativ: fra Tornio eller Kolari via Sverige til Narvik og fra Kolari til Skibotn i Troms – her er det altså ett alternativ for hvert av fylkene i Nord-Norge: Kirkenes, Skibotn eller Narvik.
Reinsdyr: Det finnes over alt i Rovaniemi; enten levende, som mat på så og si alle spisesteder (og kvaliteten er veldig høy, høyere enn i Norge – antallet rein er omtrent like stort i hvert land), som suvenir, som element i logoer og dekor og som en del av julenissens verden – og den samiske – og den finske (i Finland kan alle innbyggere være reindriftsutøvere, ikke bare etniske samer slik som i Norge og Sverige).
Samer: Også samene (eller rettere sagt den samiske kultur) finnes overalt i Rovaniemi. Samiske runer og tradisjonelle figurer er overført til en stor bredde av suvenirer, logoer, skrifttyper på menyer og lignende. Samisk klesdrakt finnes i suvenirbutikker, som klesplagg, som luer, som sko og som klær på dukker i alle mulige størrelser og kvaliteter. Samisk inspirerte klær ( gjerne kombinert med nisseluer) brukes av kelnere og turistverter. Samene er nissens reinpassere, venner og hjelpere, det er hovedbudskapet til de tilreisende.
I tillegg har Rovaniemi vinter, lang og kald vinter. Riktignok har vintrene endret seg også der som i Norge: de har blitt mildere og kortere. Enn så lenge har de langt mer kulde og klarvær i Lappland enn langs kysten av Nord-Norge: Tromsø kan måtte være på vakt for Nordlys-merkevaren for fremtida.
Eller trenger Tromsø å være på vakt?
Heldigvis har reiselivsnæringa i de tre landene erkjent at de kan løfte hverandre opp gjennom samarbeid om bærekraftig reiselivsutvikling: prosjektet Visit Arctic Europe er etablert med et budsjett på 6,4 mill euro. I dette prosjektet vil også finlenderne kunne lære av sine naboer, Rovaniemi inkludert.
0 kommentarer på “Rovaniemi: identitetskaper for nissen, reinsdyr og samer”