Internasjonalt

Arktisk desperasjon, ujevnt fordelt

– Finland må slutte å være misunnelig på Sverige, som igjen er misunnelig på Norge, oppsummerte Petri Kauppinen, kommunaldirektør i Sotkamo kommune, under et dagsseminar i Tornio 18. november. Dette beskriver godt hvor forskjellig utgangspunkt de tre landene har for utvikling av sine nordområder.

Seminaret ble arrangert av EU-kommisjonens representasjon i Finland i samarbeid med Yrittäjät Lappi, Tornedalsrådet, Nordkalottens Grensetjeneste, HaparandaTornio og Team Botnia. Hovedtema var todelt:

  1. Kan EUs politikk skape vekst og sysselsetting i nordområdene?
  2. Framtiden for den europeiske økonomiske politikk

De vel 50 deltakerne fikk høre 12 innlegg fra for det meste finske innledere. Jeg hadde et innlegg om de åtte arktiske lands posisjon for økonomisk utvikling, samt en gjennomgang av det Rambøll erfarer er de største begrensingene for utvikling i nord: samfunnsmessige forhold.

Arktisk består av åtte land: USA, Canada, Danmark, Island, Norge, Sverige, Finland og Russland. De arktiske regionene – eller nordområdene – i disse landene har mange fellestrekk som skaper rammer for industriell vekst, sett i relasjon til sørligere regioner: lav befolkningstetthet, få innbyggere, store avstander internt og til sentrale områder/hovedsteder, urbefolkninger med spesielle rettigheter, knapphet eller mangel på kompetanse og erfaring, høye forventninger fra lokale og regionale myndigheter, lav kapasitet hos myndigheter og langsomme beslutningsprosesser.

Utviklingen i arktisk USA, det vil si Alaska, har fått en sterk oppbremsing etter at først Shell og så Statoil har bestemt seg for å avslutte sine engasjement i olje- og gass-leting offshore nord for Alaska. Planen om å utrede ny dypvannshavn i Alaska er også lagt på is. I følge kommentatorer i Alaska er hovedårsaken til dette de store og tidkrevende byråkratiske prosesser som pålegges all offshore utvikling i USA. Kontinentalsokkelen er føderalt regulert og de føderale myndigheters krav til utredninger og beslutningsprosesser er svært omfattende og tidkrevende.

I Canada har regjeringsskiftet gikk forhåpninger om økt fokus på utbygging av vei og jernbane i de arktiske områder. Canadas nordligste samfunn har svært store utfordringer knyttet til økonomi, miljø og demografisk bærekraft, en situasjon som den liberale regjering forventes å gjøre noe med.

Grønlands største utfordringer er lav befolkning og svært spredt bosetting. Bosettingsmønsteret er kostbart å drive og vedlikeholde: fly-ruter, helikopter-ruter, helse, skole og andre offentlige tjenester. Næringslivsutvikling har høy risiko innen humankapital, utdanningsnivået i Grønland er lav og samfunnet sliter med å tiltrekke seg talenter internasjonalt. Grønland trenger en betydelig støtte fra naboland for å få til sine utviklingsmål.

Island er tilbake økonomisk etter finanskrisen. Reiseliv har blitt den viktigste næring etter å hatt en årlig vekst på 20 % de siste 10-12 år. Også fiskeri og energikrevende industri er hjørnesteinsnæringer. Samtidig er den demografien ikke bærekraftig, mange unge islendere flytter ut – de fleste til andre land i Norden eller Storbritannia. Både islandske energimyndigheter og britiske myndigheter har lansert ideen om å bygge overføringsnett for energi fra Island til Europa. Dette vil kunne gi store mengder fornybar energi til Nord-Europa. Politisk får dette prosjektet ikke støtte på Island, regjerningen vil at Island beholder sin energi for å utvikle egen industri – ikke andre lands.

I Sverige er nordområdene sterkt preget av nedgangstider i malm- og mineral-markedene. Northland Resources konkurs har innvirkning for Pajala. Mange andre mulige utviklingsprosjekt innen denne næringa er satt på vent. Men samtidig: LKABs jernmalmsproduksjon flytter ikke bare fjell, men også to byer: Kiruna og Gällevare. Det investeres store beløp i denne utviklingen. I tillegg har staten økt sitt fokus på vei og jernbaneinvesteringer, flere større planprosjekter er igangsatt.

Finland har en av de laveste økonomiske vekstratene i EU. Dette merkes i alle sektorer og i alle geografier. Nord-Finland merker det mest, selv om det også her er lyspunkt: reiselivsnæringa utvikler seg fortsatt og IKT-klyngen i Oulu har nådd nye markeder. Helt i nord er det et nesten desperat behov for å få avklart hvor en eventuell framtidig jernbane til Norge skal gå. Hele fem gruve-prosjekt i finsk Lappland har stoppet opp, i hovedsak på grunn av vanskelig logistikk som gjør det ulønnsom å ha produksjon. Under seminaret ble det uttrykt savn etter Kekkonen-perdioen. – Kekkonen sa hva vi skulle gjøre, så gjorde vi det: Nå er det ingen som en gang klarer å avgjøre hvor en slik jernbane skal gå. – La Norge bestemme seg for hvor en finsk eksporthavn skal ligge, så avklares jernbanetraseen etter det, sa Martti Hahl fra Barents Centre: Og kanskje rike Norge kan stå for investeringene?

Også i Russland har investeringene stoppet opp, mest på grunn av sanksjonene fra Vesten som både har gjort vestlig involvering i utviklingsprosjekt umulig og dernest påvirket hele den russiske økonomi negativt. Likevel vil Russland fortsatt kunne bli det arktiske land med størst investering i Arktis. Kinesiske interessenter har i høst signert kontrakt om planlegging, prosjektering og bygging av ny jernbane til Arkhangelsk og ny havn. Jernbanen er 360 km lang, nesten tilsvarende lengden på en jernbaneforbindelse fra Finland til Norge.

Nord-Norge er i en arktisk særstilling: den økonomiske veksten i landsdelen er høyere enn i resten av landet. Det investeres stort innen vei, med de høyeste budsjetter som noen gang har vært. Havbruksnæringa går svært godt, det samme gjelder olje- og gass. Samtidig er deler av Nord-Norge preget av stagnasjon og nedgang, nyheten om Sydvarangers konkurs ble et aktuelt diskusjonstema på seminaret – også Longyearbyens utfordringer er store.

Nordområdene har store innbyrdes forskjeller. Oppfatningen i Finland er at desperasjonen er tiltagende: de trenger en hurtig avklaring på en ny transportkorridor til Norge – flere tiår med utredninger må komme til sin slutt, byggingen må besluttes, finansieres og gjennomføres nå!

0 comments on “Arktisk desperasjon, ujevnt fordelt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: