Internasjonalt

Vil reiselivsindustrien berge Island?

Island har kommet seg opp fra knestående etter finanskrisen. Fremdeles er det begrensninger i valutahandel, og statsfinansene er ikke på det nivå det bør være. Finanskrisen fra 2008 ga en akselererende effekt for reiselivsindustrien: Lav verdi på den islandske krona gjorde Island til et billig reisemål for turister fra USA, Japan og Europa. På ti år har turismens betydning for Island økt dramatisk: verdien er tredoblet. De siste to-tre årene har reiselivets eksportverdi økt med 20 % pr år. Nå er kroneverdien blitt så pass høy igjen at Island ikke lenger er et spesielt rimelig reisemål.

Reiselivsnæringa har vært preget av Klondyke-tilstander, det er mange etableringer av mindre foretak som gjør at næringa er svært fragmentert og kvaliteten er variabel og stort sett ute av kontroll. Iceland Air er en av de store profesjonelle aktørene, de eier flere hoteller og driver også annen virksomhet rettet mot turister på Island. De er to-tre andre større nasjonale aktører i tillegg.

Reiselivsnæringa er nå det viktigste eksportnæring for Island, næringa har passert fiskeriene som alltid har vært største og viktigste eksportnæring. Verdien av reiselivsnæringa er i overkant av 30 % av samlet eksportverdi i den islandske økonomi. Det er et paradoks at skatteinntektene fra næringa ikke har vokst i samme takt som omsetninga i næringa. Mange små bedrifter og til dels stor andel av svart økonomi er hovedårsakene. Reiselivsnæringa trenger en konsolidering og samlet strategi for at den skal kunne bli bærekraftig: I dag er produktet som leveres av variabel kvalitet og det er stor mangel på investeringer i infrastruktur som veier og parkeringsplasser. Det er også behov for drift og vedlikehold av natur-reisemålene. I dag er det i prinsippet ingen adgangsavgift eller billettinnkreving for noen av natur-reisemålene, selv om mange av disse er lokalisert på privat eiendom. Det er en stor diskusjon om det skal innføres en turist-skatt eller et natur-pass for å finansiere nødvendige investeringer og vedlikehold.

Turistmengden er også et diskusjonstema: Deler av Reykjavik kan karakteriseres som turistfeller allerede. Hvis dette blir gjeldende i økende omfang, vil det undergrave attraktiviteten som reisemål. Næringa på Island står foran viktige valg for å kunne balansere mengde og kvalitet slik at reiselivet kan bli bærekraftig og en stabil bidragsyter til landets økonomi.

0 comments on “Vil reiselivsindustrien berge Island?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: