Statens vegvesen etter «Solberg vs Naimak»

Torsdag denne uken vitnet jeg i rettsaken mellom Ingeborg Solberg og Staten ved Samferdselsdepartementet. Solberg har saksøkt Staten på grunn av oppsigelsen hun fikk fra stilling som avdelingsdirektør i Statens vegvesen i Tromsø. Oppsigelsen kom i november 2011, to år etter at hun fikk stillinga. 15. oktober 2009 overtok hun den stillinga jeg forlot da jeg sluttet i Statens vegvesen for å begynne i Rambøll: distriktssjef for Statens vegvesen i Midtre Troms med ansvar for kontorer i Tromsø og på Finnsnes. Fra 1. januar 2010 fikk hun stillinga som avdelingsdirektør for veg-avdeling Troms. Statens vegvesen endret sin organisasjon fra samme dato for å tilpasse seg endringene i ansvarsfordeling mellom Stat og fylkeskommuner, den såkalte forvaltningsreformen. Reformen innebar at Troms fylkeskommune fikk ansvar for alle riksveier i fylket, med unntak av E6, E8, E10 og riksvegen til Harstad. I Tromsø inngår også riksvegen til Tromsø lufthavn som en del av Statens ansvar.

Jeg var innkalt av Solberg som vitne i saken. Spørsmålene fra hennes advokat dreide seg om forhold som hendte i perioden 2006-2009. Solberg ble min lederkollega i Statens vegvesen i 2006; da som distriktssjef i Nord-Troms og Vest-Finnmark distrikt. Hennes kontorsted var Alta. Vi satt derfor i samme ledergruppe i ca tre år. Allerede i 1992 ble jeg kjent med henne igjennom arbeidslivet. I min første stilling i Statens vegvesen hadde jeg bl.a. ansvar for riksveifergene. Arbeidsoppgavene var ruteplanlegging, behandling av søknader om fortrinnsrett på fergene og årlige forhandlinger om statstilskudd til fergerederiene. I Troms var det da to rederier som hadde ansvar for i alt 10 riksveifergesamband: TFDS og Bjørklids Ferjerederi. Solberg hadde ansvar for tilsvarende oppgaver i Troms fylkeskommune. Hun hadde faktisk en avgjørende rolle i ansettelsen jeg fikk som nyutdannet siviløkonom i Statens vegvesen: hun var innstilt som nummer en til stillinga jeg søkte på, men takket nei til jobbtilbudet. Seinere fikk jeg lederstillinger i Statens vegvesen og hun ble til slutt samferdselssjef i Troms fylkeskommune. Mitt samarbeid med henne har alltid vært bra.

I min rolle som leder i Rambøll har jeg jevnlig kontakt med Naimak. Vi møtes relativt ofte i flere offentlige fora. Spesielt siden han har hatt ansvar for å lede arbeidet med en felles transportplan for Barentsregionen – noe jeg også jobber med. Han representerer en av de største kundene våre i Nord-Norge. Naimak har alltid vært åpen og interessert i kontakt med meg i de rollene jeg har hatt siden jeg sluttet i Statens vegvesen. Det har vært et godt samarbeid over flere år.

Da jeg vitnet i rettet, ble det spurt om samarbeidsforhold i ledelsen i Statens vegvesen i Nord-Norge. Det ble brukt mest tid på situasjonen rundt innplassering av ledere i nye lederstillinger for å bemanne den nye organisasjonen som skulle virke fra 1. januar 2010. Både jeg og Ingeborg Solberg var kandidater til lederstillingen i Tromsø: avdelingsdirektør for vegavdeling Troms. Ingeborg ble vurdert som best kvalifisert til den stillingen, bl.a. siden hun hadde erfaring fra lederstillinger i fylkeskommunen. Jeg fikk tilbud om stilling som prosjektleder for planlegging av hovedveinett i Tromsø. Hennes advokat ba meg også redegjøre for hvordan vår leder Torbjørn Naimak gjennomførte medarbeidersamtaler med lederne under seg.

Som vitne var jeg bare 30 minutter i retten. Rettsaken har vart i fem hele dager: mandag-fredag denne uka. Siden partene er tidligere nære kolleger av meg har jeg en følelse av lojalitet til begge. Som vitne har jeg ikke tatt stilling til saken, min oppgave i retten var å forklare hendelser som skjedde i 2006-2009 slik jeg opplevde dem og slik jeg husker dem nå. Jeg har ingen notater eller epost arkivert fra den perioden.

Flere øvrige vitner i saken arbeider fortsatt i Statens vegvesen. For dem må det ha vært en stor påkjenning å møte i rettssalen, noen av dem hadde vitneforklaringer med utspørring fra advokatene i over to timer. Dokumentasjonen har tydeligvis vært stor; epost, notater og referater fra flere år tilbake.

I følge media har det vært fokusert på svakheter hos begge parter disse fem dagene. Ingeborg Solbergs ferdigheter og evner som leder har blitt nøye gjennomgått og dokumentert. Det samme gjelder hennes tidligere sjef Torbjørn Naimak. De ansattes representanter – representert med tillitsvalgt fra FLT – har redegjort for kritikkverdige forhold ved Naimaks ledestil. Dette er alvorlige påstander som ikke kan få sin avslutning ved denne rettssaken. Saken gjelder oppsigelsen av Solberg, men for å belyse Naimaks beslutning om å si opp Solberg og hans vurderingsevne – så er det fremkommet påstander og informasjon om mange forhold ved hans lederstil over år i Statens vegvesen.

Dette må få en oppfølging i en internt prosess i Statens vegvesen etter rettssaken, det er nødvendig for alle parter. Det er også nødvendig for oss som har behov for et godt samarbeid med Statens vegvesen: interne forhold må ikke ta fokus fra etatens rolle i samfunnet.