Arctic Frontiers 21.01.2014 – Flere arktiske virkeligheter: to statsminister-taler.

Ledelse

Norges statsminister åpnet andre dag av Arctic Frontiers med en godt formulert tale med tittelen: Mennesker i Arktis. Det må tas i betraktning at Arktis-begrepet i denne sammenheng har betydningen til det engelske Arctic, dvs. en definisjon som er lik det norske begrepet nordområdene som bl.a. inkluderer Nord-Norge, Nordkalotten og Barentsregionen.

Erna Solberg poengterer at det finnes flere arktiske virkeligheter og erfaringer, det er store forskjeller på samfunnsmessige og klimatiske forhold internt i Arktis. For å håndtere utfordringene i Arktis er samarbeid på tvers av nasjoner viktig. Solberg mener at Norge skal ha en ledende rolle i utviklingen, noe hun mener er naturlig bl.a siden 80 % av skipsfarten i arktiske farvann foregår i Norges havområder. Innenfor skipsfart viser hun til eksempler som viser at internasjonalt samarbeid er avgjørende: Russland bidrar med isbrytere som holder den nordlige sjørute åpen, Finland er ledende i verden på utvikling av isbryter-teknologi, Korea har spesialiserte skipsverft for bygging av isbrytere og Kina stilte i 2013 en av sine isbrytere til disposisjon ved en redningsoperasjon i Nordishavet.

Den norske regjering har følgende tre prioriterte tiltak for å kunne ta ledelsen i Arktis: investeringer i utdanning, tilrettelegging for utvikling av næringsliv i Nord-Norge og programmer for å utvikle spisskompetanse om klimaendringene spesielt og annen nordområdeforskning generelt. Spesielt nevner hun følgende næringer som viktige for Norge: olje & gass, fiskeri, akvakultur, mineraler og turisme.

For menneskene i Arktisk – og dermed Nord-Norge –  er investeringer i infrastruktur viktig. Solberg nevner Joint Barents Transport Plan som et viktig internasjonal planprosess. Hun vil øke muligheten for innbyggerne i nord til å ha kontakt med hverandre. Regjeringen vil følge opp med budsjetter for vei og jernbane i Nord-Norge. Med dette utsagnet understreker hun hvor viktig det er for samfunnene i nord å gi innspill til Joint Barents Transport Plan. Høringsfristen er 1. mars.

Kamp

Solbergs kollega Alequa Hammond fra Grønland har et annet fokus: hun er opptatt av at tradisjonell og lokalt produsert mat er i ferd med å bli helseskadelig på grunn av miljøgifter. For å unngå dette er det viktig med en sterkt kontrollert industriutvikling i Arktis – og i verden forøvrig skulle man anta.

De små samfunnene på Grønland er sårbare. Byene på Grønland vokser, småstedene er i tilbakegang. Tradisjonelle levesett er dermed i fare. Hun uttaler at grønlenderne er vant til å kjempe og tilpasse seg, så hun har tro på at de sosiale og helsemessige farene ved denne bosettingsendringen skal kunne bekjempes.

Hammond vil at industrialiseringen av Grønland skal komme innbyggerne til gode. En bærekraftig økonomi er viktig for at Grønland skal kunne oppnå sitt høyeste mål: å bli en selvstendig og uavhengig stat. Internasjonale relasjoner er viktige for at disse målene skal oppnås: i 2014 åpner Grønland sitt andre diplomatiske kontor: i Washington DC. Internasjonale relasjoner er nok også årsaken til at hun vektla viktigheten av å holde innlegg under Arctic Frontiers – den viktigste årlige internasjonale konferanse om Arktis.