Internasjonalt

Arctic Frontiers 20.01.2014 – Andre staters syn på Arktis

Dagens rikholdige program hadde i første sesjon innlegg fra politikere og diplomater: sametingspresidenten, Norges fiskeriminister, Islands utenriksminister og diplomater fra Canada, USA, Russland, Japan og Storbritannia. Så godt som alle nevnte Arktisk Råd og dets rolle og dets behov for å utvide rollen fra det opprinnelige samarbeid om forskning til nye områder som forretningsliv, samfunnsutvikling og sikkerhet.

Islands utenriksminister Gunnar Bragi Sveinsson uttalte tydelige islandske ambisjoner om å ta en ledende rolle i utviklingen av Grønland og Færøyene. Hans grundige påminning om sterke bånd mellom Island og Norge kan tolkes som en invitasjon til Norge om å være med i den økonomiske utviklingen av Vest-Norden. Makrell-tvisten med Norge ble ikke nevnt som et problem, men som en positiv effekt for Islands økonomi som følge av oppvarmingen av Nord-Atlanteren.

Patric Borbey, Canadas mann på podiet i dag, brukte oppsiktsvekkende mye tid til å redegjøre for Gjoa Havens historie og Amundsen positive erfaringsoverføring fra inuittene da han oppholdt seg der – en suksessfaktor for at Amundsen og Norge oppnådde sine arktiske mål den gang. Han var spesielt positiv til at Arktisk Råd nå har startet arbeidet med å jobbe for bærekraftig næringsutvikling i Arktis gjennom The Circumpolar Business Forum. Arktisk Canada har bare 110 000 innbyggere, men utgjør 40 % av landets areal: langt mellom bosettingene, altså.

USA forbereder seg på å overta formannskapet i Arktisk Råd om to år. I deres periode vil de feire 150-årsjubileet for kjøpet av Alaska, noe mange så på som et gedigent feilkjøp for 147 år siden. USAs arktiske strategi i dag fokuserer på tre hovedområder: sikkerhet, miljø og internasjonalt samarbeid.

Russland er det største Arktiske land, godt kommunisert i dag av Anton Vasiliev: – Arktis er vårt hjem og vår fremtid! 50 % av Russland ligger i Arktis. De har som mål å trekke fulle fordeler og full utnyttelse av den nordlige sjørute (NSR) mellom Europa og Asia over Nordishavet.

I fjor uttalte Kinas ambassadør i Norge at Kina oppfatter seg som en nær-arktisk nasjon. Det var kanskje det Jane Ruble fra Storbritannia hadde i tankene da hun understreket at Storbritannia er Arktis’ nærmeste nabo. Shipping er et av områdene som Storbritannia er spesielt interessert i – og de ser frem til at IMO skal ferdigstille sitt arbeid med en Polar Shipping Code.

Toshio Kunikata, Japans arktiske ambassadør, hevdet at Japan som øy-stat har spesielle interesser i å følge utviklingen i Arktis, underforstått både effekten av at isbreer i Arktisk smelter og at shipping alltid har vært viktig for Japan. Han uttalte tydelig at alle havområder må være tilgjengelige for alle nasjoner. To byer på Hokkaido ble lansert som Japans mulige startpunkt for den nordlige sjørute (NSR): Tomakomai og Wakkanai. Det var interessant å notere seg at Japan i den andre enden av sjøruta hadde to havner på kartet: Murmansk og Tromsø.

————–

Illustrasjonen til bloggposten er fra den svært informative samlingen av posters produsert av studenter ved utdanninga for landskapsarkitektur ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet: Vardøs historie.

0 comments on “Arctic Frontiers 20.01.2014 – Andre staters syn på Arktis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: