Byutvikling

Tunell gir sunn byutvikling

Min kronikk i Nordlys 04.01.2014

Hovedveien tvers over Tromsøya rv 862 Erling Kjeldsens veg – eller Tverrforbindelsen – utredes nå lagt i tunell av Statens vegvesen og Tromsø kommune.  Tiltaket vil få gode trafikale effekter og svært gunstige effekter for byutvikling.

Stigningsgraden på veien er høy, noe som regelmessig gir problemer for fremkommelighet for tungtrafikk på glatt føre. En hovedvei i tunell eliminerer dette. I tillegg vil biltrafikkens drivstoff-forbruk gå ned siden motbakkene blir borte.

Tre kryss langs veien er utsatt for trafikkulykker. Ett av dem er Scandic-krysset hvor det var en alvorlig ulykke rett før jul. Trafikken på rv 862 er så høy at trafikk fra det sekundære veinettet (som har vikeplikt) i lange perioder blir stående på vent, noe som setter tålmodigheten på prøve og dermed gir stor ulykkesrisiko.

Miljø- og helseeffekten av at gjennomgangstrafikk blir lagt i tunell vil være vesentlig for boligområdene på begge sider av veien, det gjelder for både støy, avgasser og svevestøv. Gangtrafikk i området blir også mer attraktivt og tilrettelagt av samme årsak. I dag er det oppsiktsvekkende tungvint og tidkrevende å bevege seg til fots mellom boligbebyggelsen sør for Tverrforbindelsen og Langnes handelspark. Flere tusen innbyggere kan få redusert gangavstand til maksimalt 10 min hvis gangsystemet bygges om. Ingen nye bydelssentra i Europa bygges uten at dette er ivaretatt, så her har det skjedd en glipp i planlegginga i Tromsø. (Les mer: https://nilsajohnsen.com/2013/01/12/a-kunne-ga-til-sentrum-burde-vaere-enkelt/)

Hovedveisystemet på vestsiden av Tromsøya har nådd sin kapasitet. Dette gir ganske alvorlige følger for flere av byens funksjoner allerede i dag.

Biltrafikk og kollektivtrafikk fra bydelene Kvaløysletta, Hamna og Langnes preges av forsinkelser i rush-tiden. Dette er bydeler som i sum har like mange innbyggere som hele Harstad kommune. Forsinkelsen i kollektivtrafikken forplanter seg til store deler av bybuss-systemet i Tromsø. En vesentlig årsak til avvik for kollektivtrafikken, er at bussene må bruke det samme veisystem som bilene og at bussene svinger inn og ut av hovedveinettet flere ganger i løpet av sin rute.

Når busspassasjerer over tid opplever at forutsigbarhet og reisetid blir forringet, svekkes kollektivtrafikkens konkurranseposisjon i forhold til personbilen. Tromsø har mål om å øke kollektivandelen til 50 %, da må reisetid med buss reduseres – ikke økes.

En Tverrforbindelse i tunell, helst det lengste alternativet hvor tunellåpningen er vest eller sør for Postterminalen, vil gi gode muligheter for egne kollektivtraseer som vil sikre økt kvalitet og dermed økt bruk av bybussene. Bussterminalen i Giæverbukta vil få vesentlig økt tilgjengelighet både for busser og passasjerer som skal av og på og dermed kommer til fots.

Langnes handelspark og næringsområde har nådd sin utbyggingskapasitet, ikke på grunn av arealknapphet, men på grunn av kapasitetsgrensa i veisystemet. En Tverrforbindelse i tunell gir økte muligheter for næringsutvikling i dette området.

Med dagens veisystem, kan det ikke bygges flere boliger i Hamna og på Kvaløya. Spesielt til Kvaløya er det nå en vanskelig situasjon, fremkommelighet og beredskap er i perioder uakseptabel lav – spesielt ved ulykker på Sandnessundbrua.

Plassering av ny forbindelse til Kvaløya vil ha avgjørende betydning for plassering av Tverrforbindelsen i tunell. Umiddelbart vil det gi en høy trafikal og byutviklingsmessig fordel hvis Tverrforbindelsen i tunell og ny forbindelse til Kvaløya legges et sted mellom Postterminalen og Holt. Det vil gi to hovedveier til Kvaløya og det vil gi areal til å bygge et veisystem som fordeler trafikken på Tromsøya på en helt annen måte enn idag: for eksempel vil sammenblanding av trafikk mellom Hamna og Breivika med trafikk mellom Kvaløya og Sentrum kunne unngås. I tillegg vil Tromsø Lufthavn kunne få maksimert sitt utviklingsareal, noe lufthavna trenger – den er allerede inneklemt, spesielt møt øst.

Tverrforbindelsen i tunell har en annen unik effekt for byutvikling: det blir frigjort verdifullt areal.

Et tenkt eksempel: Langs ca 700 meter av Tverrforbindelsen er det et parallelt kommunalt veisystem. Lengre deler av dette er i dag bussvei. Bredden på det samlede trafikkareal varierer fra 30 til 90 meter. Hvis gjennomgangstrafikken blir borte fra området kan dagens veitrasé kunne benyttes til andre formål, for eksempel boligbygging.

Et grovt anslag gir ca 20 000 m2 areal til et slikt prosjekt. Tverrforbindelsen har til dels fjellskjæringer mot Tromsømarka i sørøst langs denne strekningen. Disse skjæringene kan skjules ved tilpasset blokkbebyggelse. En tenkt blokkbebyggelse kan ha en høyde som gir fasade også mot sørøst og Tromsømarka for de øverste etasjene.

Verdien av det frigjorte arealet kan også tenkes å være en del av finansieringen av tunellprosjektet, en tomt for blokkbebyggelse av en slik størrelses vil kunne gi et investeringsbidrag på flere ti-talls millioner kroner.

Det frigjorte areal kan også vurderes brukt til bybane eller andre kollektivtrafikkløsninger, gjerne kombinert med boliger i mindre omfang. Også andre formål kan være aktuelle, men bynære boligområder er spesielt verdifulle for bysamfunnet: slike boligområder skaper lavt behov for biltrafikk, beboere her kan i høy grad benytte kollektivtransport, sykkel og gange for daglige reiser.

—————

Illustrasjon fra Tromsø kommunes områdeplan for Langnes som viser en mulig plassering av nytt veisystem med kryssområder sør for Postterminalen (en Tverrforbindelse i tunell kan trekkes lengre sør enn det denne illustrasjonen viser):

langnes-sør

2 comments on “Tunell gir sunn byutvikling

  1. Tilbaketråkk: Johnsens tunnel – Om byutvikling i Tromsø | Jens Ingvalds blogg

  2. Espen F Johannessen

    Helt enig Nils Arne. En ny tunnelforbindelse mellom øst- og vestsiden av Tromsøya bør gå fra Breivika til Giæverbukta, og herfra også den nye Kvaløyforbindelsen over Håkøya. Koblingen mot eksisterende infrastruktur gir investeringsmessige fordeler og muligheten til å oppgradere dagens vegsystem i Giæverbukta til et velfungerende trafikknutepunkt. Da får man også konsentrert miljøulempene av veganleggene til ett sted, istedenfor en spredning av trafikken utover byen. Giæverbukta har kapasitet til å bli en stor og velfungerende infrastruktur-hub, her er det mye tilgjengelig areal og lite støyfølsomt nabolag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: