Håkøybyen

I løpet av de 12 neste månedene skal det besluttes hvilke tre alternativer for ny forbindelse fra Tromsøya til Kvaløya som skal utredes videre. Kvaløya har ca 11 000 innbyggere nå, ca 10 000 av dem bor i den såkalte Kvaløybyen: den sammenhengede bebyggelsen Kaldfjord-Eidkjosen-Kvaløysletta. De aller fleste av boligene i dette området er bygd etter at brua til Kvaløya (Sandnessundbrua) åpnet i 1974. Med den byvekst Tromsø forventer og planlegger for ( 50 000 flere innbyggere i 2044), kan det trenges store nye områder for byutvikling.

Når ny forbindelse til Kvaløya utredes og sannsynligvis bygges i løpet av de neste ti år, så er det naturlig å se på Kvaløya som et område for stor byvekst. Med et 40 – 50-årsperspektiv, kan det godt planlegges for 20 000 – 40 000 nye innbyggere her. Det vil være best for byutviklingen om en slik byvekst på Kvaløya kommer i en forlengelse av dagens bebyggelse: områdene i sør er de største og mest attraktive for en bærekraftig byutvikling: bærekraftig både med hensyn til økonomi, bomiljø, klima, trafikkavvikling og ikke minst kollektivtransport.

Området Håkøya og Håkøybotn er i dag i all hovedsak satt av til landbruk, natur og friluftsliv. En byutvikling i dette området vil kunne ta hensyn til disse formålene, men det vil selvsagt måtte settes av areal til boliger og offentlige funksjoner som skoler og barnehager – også noe til næringsformål. Byutvikling av en slik størrelse kan ikke kun skje på områder som i dag ikke har annen bruk. Det vil gjelde uansett i hvilken retning Tromsø by vokser. Mye av boligutviklingen vil kunne skje gjennom fortetting i eksisterende boligområder, men på langt nær alt.

Hvis samfunnet og innbyggerne i Tromsø prioriterer å bygge en ny forbindelse til Kvaløya, må den ekstra trafikk-kapasiteten kunne benyttes til å utvikle nye bydeler der. Håkøya og Håkøybotn vil kunne utvikles etter en helhetlig plan – en masterplan, siden området i dag kun har spredt bebyggelse. Offentlig-privat samarbeid om finansiering av både byplanlegging og bygging av infrastruktur vil være interessant å vurdere. Det vil kunne bli stor internasjonal interesse for å være med i konkurransen om å designe en så stor arktisk byutvikling. En annen løsning kan være å opprette et kommunalt selskap for utviklinga av Håkøybyen, etter mønster fra bl.a. Ørestad. Uansett valg av finansieringsmodell: Tromsø by trenger store byutviklingsgrep og ny forbindelse til Kvaløya kan åpne mulighetene for dette.