Oljespill i is

Det har vært oljeutvinning i arktiske strøk siden 1970-tallet:

– I 1977 ble det funnet olje i Prudhoe Bay på nordkysten av Alaska, North Slope. Dette feltet er det største i Nord-Amerika og har på sitt høyeste produksjonnivå produsert 1,5 millioner fat pr dag.

– Det sørlige Barentshav – på norsk sokkel – har vært åpnet for oljevirksomhet siden 1980. Det er boret ca 90 brønner i området og det er gjort funn av både olje og gass. Snøhvit har hatt gass-produksjon siden 2007. Goliat er under etablering som oljefelt, det samme er Castberg-feltet.

Prudhoe Bay har konstante isforhold å ta hensyn til. Det har ikke det sørlige Barentshav, men jo lenger nord i Barentshavet oljeutvinningen kommer, jo større sannsynlighet er det at havis vil være en faktor for noen av sesongene.

Håndtering av oljeutslipp på grunn av produksjon eller frakt av olje i Arktis må derfor som regel ta hensyn til hvordan oljen oppfører seg i is. Shippingindustrien har erfart flere utslipp av bunkerolje i islagte farvann  – også råolje. Isforhold gjør at det kan være enklere å begrense utslippet, siden isen binder oljen fra å flyte fritt. Det er også etablert teknologi for å rense isen for olje: isen han samles inn mekanisk og vann/is og olje kan skilles.

Selv om det finnes teknologiske løsninger, er beredskap i forhold til oljeutslipp i islagte farvann en stor utfordring. Nordishavet er stort og infrastruktur for oljevern er spredt utbygd – på samme måte som all annen infrastruktur. For skipsfart er dette spesielt utfordrende – og reaksjonstiden kan blir for lang i forhold til å begrense konsekvensene av oljespill.

Oljeproduksjonen er stedlig i sin natur og det er derfor enklere å etablere et fast og hurtig reagerende beredskapssystem. Mengden av oljespill på grunn av oljeproduksjon er potensielt vesentlig større enn ved skipstrafikk – det gjør at risiko for slike oljespill i Arktis ikke må undervurderes.