Stor vekst i trafikken over den nordlige sjørute

Veksten i internasjonal skipstrafikk i den nordlige sjørute har hatt en stor vekst. Det første år med slike seilinger var 2010, da med  4 skip. I fjor gjennomførte 47 skip denne reisen. I år har 60 skip gjennomført sin reise pr 31. oktober.

Til sammenligning har Suezkanalen 20 000 skip i året, Panamakanalen har 14 000.

Russiske myndigheter forventer en rask vekst for den nordlige sjørute, denne veksten vil komme selv om isforholdene i havet er variable. Teknologiutviklingen innenfor isbryting vil gjøre passasjen mer tilgjengelig og sikker.

Det er store økonomiske gevinster å hente. En reduksjon av seilingstid på 15-20 dager gir store økonomiske besparelser. Det første utenlandske skipet som seilte denne distansen – kinesiske Yong Sheng – hadde en besparelse på 180 000 USD bare på redusert drivstofforbruk. I tillegg kommer sparte lønnsutgifter. Også miljøbesparelsen er stor på grunn av redusert drivstofforbruk. Avstanden mellom Kina og Europa via den nordlige sjørute er ca 1/3 av ruten via Singapore og Suez.

Norsk Polarinstitutt har tidligere i år anslått at 5 til 20 % av skipstrafikk mellom Kina og Europa vil gå via den nordlige sjørute om syv år (2020).

Det er ikke uten grunn at Singapore er en av 12 observatør-stater i Arktisk Råd sammen med Kina.

Virkningene av at Kina, Japan og Sør-Korea kommer mye nærmere Europa vil være store. Konkurranseforholdet mellom Europa og det fjerne østen vil endre seg betraktelig. Europas økonomier vil måtte tilpasse seg dette proaktivt, for å gjøre dette til muligheter for vekst i stedet for til en trussel.