Klima for mer fisk i nord

Fiskeri og havbruk er viktige næringer for flere land rundt Nordishavet, de gir matvarer til det nasjonale og internasjonale markedet. Norsk sjømat – villfanget og oppdrett i sum – gir 32 millioner måltider hver dag. Det sier seg selv at de fleste av disse måltidene fortæres utenfor landets grenser.

Denne uken har det vært en nyhet i media at villaksen vil få gunstigere vilkår etterhvert som klimaet i nord blir varmere. I følge Norsk institutt for naturforskning gjør de globale klimaendringene nordområdene våtere og varmere, noe som gjør at vekstvilkår for villaks i Nord-Norge vil bli bedre. Laksen er en truet art, og klimaendringene bringer inn positive endringer for styrkingen av villaks-stammen.

Også torsken vil trekke lenger nordover som følge av varmere sjøtemperatur, det samme vil fiskeslag som i dag ikke finnes i spesielt stor utstrekning i Barentshavet og Nordishavet: lodde, atlantisk sild, isskate, håkjerring og snøkrabbe er de mest aktuelle eksempler. Også blåkveite kan forventes å trekke lengre øst enn i dag og dermed få et større område for vekst.

Slike endringer i områder for utbredelse av fiskearter, gir nye muligheter, men også utfordringer. Forvaltningen av bestandene må løses internasjonalt – i samarbeid mellom land som pr i dag har artene innenfor sine territorialfarvann og som i fremtiden må dele bestandene med andre. I all hovedsak vil det være Russland som vil kunne forvente vekst i eksisterende og nye bestander innenfor sine grenser. Gode relasjoner til Russland vil derfor være viktig for fremtidig felles forvaltning av fiskebestander.

Villaksen er mer stedegen – og fiske i elver som Alta og Tana vil kunne ta seg opp. Også i Tana er internasjonalt samarbeid viktig, siden elva er grenseelv mellom Norge og Finland.

Fiskeri- og havbruksnæringa i vil være i en klimadrevet utvikling i årene som kommer, det vil kunne bli positivt både for Nord-Norge og andre lands nordlige områder.