Sattelitter av Oslo

Nordområdene er karakterisert av å være store og spredt bebygde, det gjelder alle land. Bosettingene er relativt punktvise, selv i Nord-Norge hvor opprettholdelse av opprinnelig bosettingsmønster har hatt tverrpolitisk tilslutning siden 60-tallet.

Stor avstand mellom tettsteder og byer i nord gir ulemper i forhold til kompetanseflyt, arbeidsmarked og næringsliv. Med kontorsted i Tromsø opplever jeg at det er greit å gjennomføre dagsmøter i København til en billettpris på rundt 3000 kr. Dagsmøter i Vadsø er også mulig til omtrent samme pris – gjerne i følge med postsekker i flykabinen. Dagsmøter i Oslo kan ha halv pris av dette.

Da Rambølls kontorer i Nord-Norge skulle ha et felles møte for alle ansatte for et par år siden, vurderte vi flere løsninger. Den løsningen som ga minst reisetid i sum og lavest kostnad for flyreiser og hotell, var å holde møtet i Oslo.

Det er et tankekors og en utfordring for landsdelen at Oslo faktisk er det mest sentrale møtested for slike landsdelsinterne møtebehov.

De byene i Nord-Norge som har stamflyplass (Kirkenes, Alta, Tromsø, Harstad/Narvik og Bodø) har de aller beste kommunikasjoner til hovedstaden. Rutetilbudet internt i landsdelen i mellom disse stamflyplassene er ikke spesielt gode, det er få avganger.

Det hadde vært interessant å se hvilke muligheter det er for å optimalisere landsdelsintern flytrafikk og hvilke tiltak som eventuelt må gjøres. Rette vedkommende for å sette dette i bestilling er fylkeskommunene – og kanskje de kommunene som er vertskap for stamflyplassene.

Gode landsdelinterne kommunikasjoner gjør Nord-Norge mer robust, landsdelens kompetanse vil kunne utnyttes på tvers. Nordnorsk kompetanse har en egenverdi, felles rammebetingelser for samfunnsliv og næringsliv er preget av natur, klima, kultur, spredtbygdhet og periferi. Derfor er kompetanse fra Kirkenes relevant for Vesterålen og vice versa. Slik det er i dag, har begge disse områdene Oslo som et mer tilgjengelig sted enn hverandre.

Det bør det kunne gjøres noe med.