Byutvikling

Walkability – Gangbarhet

Unge amerikanere kjører mindre bil. Trenden har holdt seg i tre-fire år og er dermed ikke kun et resultat av finanskrisen og det at unge mennesker har dårligere råd enn før. Årsakene er sammensatte:

Urbanisering: Flere og flere amerikanere bor i byer – dette er en utvikling som gjelder i hele verden. I byer er det ofte knapphet på veikapasitet og parkeringsplasser, av naturlige årsaker: byer er tettbebygde og arealene er knappe. Bysentra er ofte historiske sentrum som fikk sin gatestruktur og bebyggelse da byen var vesentlig mindre, selv et historisk tidlig bilbasert samfunn som USA har disse utfordringene. Ingen store byer kan kun basere sin persontransport på bilbruk. Gode offentlige transportordninger er ofte et kriterium for at en større by skal være attraktiv, den daglige pendlingen fra bolig til arbeidssted bør være effektiv for at både bedrifter og deres ansatte skal finne det interessant å være lokalisert i en gitt by. Det finnes selvfølgelig flere kriterier som er avgjørende, men reisetid og forutsigbar transport er en fordel. Det å kunne gå til jobb, skole og barnehage oppfattes som en del av det å ha høy levestandard – ikke bare i USA, også i Norge.

Helse: Forskning viser en direkte sammenheng mellom bilisme og helse. De byer som har lav grad av bilbaserte reiser, har en befolkning med bedre helse. Selv det å gå til og fra bussen har en positiv effekt. I Norge har flere arbeidsgivere sett at det å gå eller sykle til jobben gir lavere sykefravær. Mange arbeidsgivere – spesielt statlige – gir de ansatte anledning til å trene inntil en time pr uke i arbeidstida. Hvis reisen til og fra arbeid foretas som en trim- eller treningstur, så er det altså høyt verdsatt av arbeidsgivere.

Miljøbevissthet: De fleste innbyggere av byer har erkjent at deres transportvalg påvirker det globale miljø. Så lenge bilbasert transport er basert på fossilt brennstoff, så er slik transport en vesentlig bidragsyter til co2-utslipp. I større – og også mindre byer som Tromsø – har biltrafikken også klare lokalmiljøeffekter. Partikkelforurensning fra spesielt dieselbiler er ved spesielle værforhold i vinterhalvåret forringende for helsa, både allergikere, astmatikere og hjertesyke får forverret sin helsesituasjon. Noen helsefagfolk har sidestilt det å la en dieselbil stå å bakke i et boligstrøk, utenfor en barnehage eller skole – med det samme som å røyke på barnerommet. I nordlige byer er partikkelforurensning fra piggdekkbruk en tilleggsfaktor som reduserer luftkvaliteten slik at den blir til en helseplage for mange innbyggere.

(Mer om diesel og helse, allerede i 2006: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tre-tiltak-mot-dieselskader-6438789.html )

Trygghet: Bydeler i som har høy grad av intern transport basert på gange oppfattes som trygge bydeler. Årsaken er at innbyggerne ser hverandre, blir kjent med hverandre (ikke bestevenner nødvendigvis, men i hver fall på hils) og dermed skaper en sosial sikkerhet i nærmiljøet.

Walkability er et amerikansk begrep som jeg ikke har funnet noen enhetlig oversettelse av, men jeg synes gangbarhet passer like bra som gåbarhet. I denne sammenheng er utviklingen i USA forhåpentligvis en trend som også kommer til oss. I USA har eiendomsprisene økt relativt mye for boliger som har høy walkability, det samme skulle man tro vil gjelde for de større byene i Norge. Denne trenden bør også legge føringer for hvor boliger bygges: nært bysentra, bydelssentra og kollektivtrafikk-knutepunkt er ideelle steder.

For oss som bor i byer er det mye vanen som bestemmer vårt valg av transportmiddel, selv ble jeg bussbruker da Langnestunnelen i Tromsø var stengt i over ett år for oppgradering – jeg begynte til og med å gå og av og til sykle til jobben. Det hendte også at jeg gikk innom en nærbutikk og handlet på veien hjem. Da var jeg leder for Statens vegvesen i byen og følte meg forpliktet til å gå foran som et godt eksempel, både for egne ansatte og for andre innbyggere. Etter det har jeg byttet arbeidsplass, men jeg går til eller fra jobben så ofte jeg kan – i dag målte jeg opp distansen til 3,16 km.Image

0 comments on “Walkability – Gangbarhet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: