Finlands økonomiske situasjon trekker Lapland inn i fokus

Våre naboer i sør-øst har for 2013 utsikter til en svak vekst i BNP på 0,5 %. Finlands andel av verdenshandelen er i nedgang. Industrien i landet er inne i en restruktureringsfase, noe som hemmer veksten til en viss grad. Arbeidsledigheten forventes å bli 8,1 % i 2013, for så å falle i løpet av 2014.

Industriens andel av BNP forventes å øke i de neste to år. En viktig bidragsyter er gruveindustrien som henter ut malm og mineraler som både forsyner Finlands egen industri og som også selges internasjonalt på råvaremarkedet. For tiden er det 10 større nye gruveprosjekt under planlegging for oppstart av virksomhet i årene 2014-2017. Det forventes at disse gruvene vil skape 2 800 nye arbeidsplasser, to tredjedeler av disse i Lapland. De eksisterende 43 gruvene i Finland sysselsetter 4 500 arbeidstakere.

Globalt investeres det for ca 4 000 MIA NOK i gruveindustri (2011), de største investeringene gjøres i Nord- og Sør-Amerika, Øst-Asia og Australia. Finland satser på at deres gruveteknologi kan bli en eksportvare til dette voksende markedet.

Gruvedrift i Finland har de samme utfordringene som i alle andre land: miljømessige ulemper og forholdet til øvrige næringer i de områdene som tas i bruk. I Lapland er spesielt reiselivsnæringa en berørt part.

Gruvedrift genererer transportbehov, spesielt gjelder dette for jernmalm. På utredningsstadiet er flere alternativer til uttransport av malm og mineraler på jernbane til havn i Norge vurdert, til Kirkenes, Skibotn og Narvik. Kolari-Skibotn-prosjektet arbeidet jeg og Rambøll med i 2011 på oppdrag fra Tornedalsrådet. Link til kortversjon: http://www.tornedalen.org/files/1328618682_Arkiv-Ishavsbanen_vest,_broshyr.pdf

Ofotbanen og Narvik vil ha transportfunksjon for planlagte prosjekt også i Lapland: jernmalm fra Kolari vil nå verdensmarkedet på denne måte. Men både jernbane og havn i Narvik trenger store nyinvesteringer for å kunne levere tilstrekkelig kapasitet. Dette gjør at øvrige prosjekt utredes videre. Uansett vil planleggingstid og anleggstid gjøre at en jernbaneforbindelse tidligst vil kunne være klar til brukt om 10-15 år.

Lapland vil få økt innvirkning på Finlands økonomi og på hvordan vi i Nord-Norge bygger ut vårt transportnett. Konsekvensene vil bli store og viktige – mye større en det siste norsk-finske felles prosjekt: Samelandsbrua på E75 mellom Utsjoki og Roavvegieddi (åpnet i 1993).