Ved jevne mellomrom lanseres idéen om en ny regional lufthavn i Øst-Finnmark. Idéen får som regel stor motstand.
I dag er det fem lufthavner i Varanger-regionen:
KKN, Høybuktmoen ved Kirkenes i Sør-Varanger. Rullebanelengden er 1 755 meter. Lufthavna er et resultat av tysk utbygging i krigsårene, i seinere år viktig for Norges forsvar og en del av stamrutenettet siden 60-tallet. Finnmark har to stamrutelufthavner til i Lakselv og Alta. 300 000 passasjerer i 2011.
VDS, Vadsø lufthavn i Kiby. Rullebanelengde 997 meter. 84 000 passasjerer i 2011. Lufthavna åpnet i 1974 som en del av utbygginga av kortbanenettet. Denne utbygginga var et resultat av en aktiv og handlingsorientert politiker og samferdselsminister fra Finnmark: Håkon Kyllingmark. Staten bevilget midler til kommunene langs kysten, kommunen stod for utbyggingen. Dette gjør at den tekniske tilstanden ved disse lufthavnene er svært variert.
VAW, Vardø lufthavn på Svartnes. Flyplassen ble etablert av Forsvaret før krigen og utvidet av tyskerne. Rullebanelengden er 1 070 meter. 15 000 passasjerer i 2012.
BJF, Båtsfjord lufthavn er Norges yngste lufthavn – åpnet i 1999. Rullebanelengden er 1 000 meter. Tidligere hadde Båtsfjord en mindre lufthavn med grusdekke som kun kunne trafikkeres av Twin-Otter (bygd i 1973). 17 000 passasjerer i 2012.
BVG, Berlevåg lufthavn, plassert nesten i fjæra vest for Berlevåg tettsted. 880 meter rullebane og passasjertallet i 2012 var 6 000. Tyskerne bygde lufthavnen i 1943, sivil flyplass fra 1970.
Varanger-regionen kan i luftfartsammenheng defineres til kommunene Tana, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger. Av disse syv kommunene har altså fem egne lufthavner.
Kirkenes har den mest fordelaktige posisjon i dagens lufthavnsystem, nærhet til stamnettlufthavn er en konkurransefordel for utvikling. Kirkenes er også det største samfunnet i Øst-Finnmark – Sør-Varanger kommune har ca 10 000 innbyggere.
I sum er trafikkgrunnlaget i regionen ca 430 000 passasjerer pr 2012, 25 % høyere enn Finnmarks største lufthavn Alta.
Forslaget om en ny felles lufthavn for Varanger peker som oftest på en lokalisering i nærheten av Varangerbotn. Dette er en lokalisering som vil kunne gi reisetid med bil på ca 1 t 30 m fra Kirkenes, 45 min fra Vadsø, 1 t 45 min fra Vardø, 2 t 30 min fra Båtsfjord og 2 t og 30 min fra Berlevåg.
På grunn av lang reiseavstand, vil argumentene for at lufthavnene i Berlevåg og Båtsfjord skal opprettholdes være sterke. Det samme kan gjelde for Vardø. Økning av reiseavstand for Kirkenes vil også gi motargumenter fra Sør-Varanger. Kanskje Vadsø er den byen som klarest ser fordelene av et slikt prosjekt?
Fordelene vil være direkte flyforbindelse til Alta, Tromsø og Oslo – og kanskje også internasjonale charter-reisemål. Det betyr at reisetid også for passasjerer fra Berlevåg, Båtsfjord og Vardø kan bli kortere – hvis reisemålene er byer utenfor Finnmark.
Veiforbindelsene fra Vardø, Båtsfjord og Berlevåg er usikre vinterstid – kolonnekjøring og stengte veier forekommer hver vinter. Dette er viktige motargumenter. En ny regional lufthavn vil måtte forutsette store tiltak på veinettet for å sikre kontinuerlig fremkommelighet.
Investeringsbehovet vil bli stort. På en annen side vil en slik lufthavn kunne gjøre Varanger mer attraktiv som bostedsregion og også være samlende og forsterkende for næringslivsutvikling. På 70-tallet hadde Finnmark en stor utbygging av veier og lufthavner, fylket hadde de tredje største investeringsrammene nasjonalt. Spørmålet er om en slik posisjon noen gang vil komme tilbake.
Tilbaketråkk: Trenger Vadsø en egen lufthavn? | Nils Arne Johnsen