Byutvikling

Ute til lunsj, gir levelig by

Rambøll har i tre år hatt kontor i Tromsø sentrum. Vi leier i WiTo-kvartalet, det nyeste kontorbygget i sentrum. Vi er nå 16 ansatte.

Fram til i mars hadde vi en felles lunsjordning med de øvrige leietakerne i vår etasje, i sum var vi ca 25 personer som deltok i denne ordningen. Vår timelønnede kjøkkenansvarlige sluttet i mars og det lyktes ikke oss å finne en ny som kunne ivareta innkjøp av matvarer, tilrettelegging for lunsj og rydding og vasking etter lunsjpausen.

Vi har likevel forsøkt å opprettholde det positive sosiale fellesskapet vi hadde med felles lunsjtid. Og det har vi klart.

Jeg leder en resultatenhet i et Rambøll-selskap som har to ansatte i Tromsø. Vi er begge mye på reise og har derfor ikke behov for lunsjordning daglig. Siden april har vi inngått kaffe- og lunsjavtale med Helmersen Delikatesser som holder til i samme WiTo-kvartal. Det har vært en suksess på mange måter.

Både bedriften og jeg som arbeidstaker har omtrent samme utgifter som tidligere, og jeg kan velge å ta maten med meg for å ha samvær med mine kolleger kl 1130, eller spise i cafeen hvis jeg ikke rekker vår felles lunsjtid.

Begge deler har en stor verdi for meg: Det å ha samvær og samsnakk med kolleger og andre i kontorfellesskapet er utvilsomt positivt, det samme gjelder impulsene jeg får ved å tilfeldig eller planlagt treffe bekjente, forretningspartnere, kunder eller venner hos Helmersen. I tillegg blir pausen en mer skikkelig pause og jeg har fått utvidet min sosiale krets til også å inkludere de blide ansatte hos Helmersen – som alle yter et servicenivå som har økt fra svært bra til enda bedre (en naturlig effekt av å møtes ofte, skulle jeg tro).

I flere andre land er spiserom og lunsjordning internt på arbeidsplassen ikke spesielt vanlig. På Rambølls kontorer i for eksempel Luleå (70 ansatte) og Rovaniemi (10 ansatte), spiser ganske mange sin lunsj ute og de fleste cafeer har dagens lunsj til en overkommelig pris på menyen. Kan det bli slik i Tromsø også?

I sommer var den en artikkel i en av byens aviser om verdien av å spise lunsj ute på byen. For mange bedrifter kan det være god økonomi. Det blir behov for mindre kontorareal hvis lunsjen kan spises ute – og man trenger ikke å bruke tid og ressurser på felles lunsjordning (bestilling av mat, oppdekking, rydding og vasking). For et bysamfunn som Tromsø vil «utelunsj» i tillegg kunne gi et forretningsmessig urbant og sosialt miljø hvor deling av informasjon og ideer øker. Byen vil også framstå som mer levende for både innbyggere og besøkende, og det vil på sikt kunne bli en omdisponering av arealbruk i sentrum fra delvis tomme bedriftsinterne spiserom til offentlige spiseplasser som cafeer og restauranter. Dette er faktisk et element i Rambølls holistiske tilnærming til byutvikling som ledes av vår Livable Cities Lab i Überlingen i Tyskland: Liveable Cities Lab

Ute til lunsj, skaper god byutvikling. Det er et godt motto.

 

 

0 comments on “Ute til lunsj, gir levelig by

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: