Tenk nytt om Oulu

Oulu er en by som mange i nord har et forhold til. Bottenviken har for de siste to-tre generasjoner nordlendinger vært et feriemål. Finland er finnmarkingenes nærmeste ferieland og har i tillegg en kulturell og historisk samhørighet. Jeg er fra Vadsø, en by med mange innbyggere med røtter i Tornedalen og Nord-Finland for øvrig. På 1970-tallet hadde vi alltid våre ferier i det som nå heter Barentsregionen: Helgeland, Norrbotten, Vesterbotten, Lappland og Østerbotten. Noen få ganger strakk vi bilferiene forbi denne regionen til slekt i sør; til Stockholm, Dalarna, Oslo og Horten.

Finland forbandt vi med lakris, mørkt brød, grønn brus, eplesider, piffi-krydder, danseband på restaurantene, milevis med skog, overfylte campingplasser og cellulosestank i byene. Oulu var byen med det store torget og den for oss helt fantastiske Nallikari-stranda: Syden i Norden!

Oulu ble seinere mer kjent nasjonalt og internasjonalt som IKT-byen med Nokia som en svært stor og viktig bedrift. Nokia knakk sammen siden de ikke lenger klarte å følge kundenes forventinger til mobiltelefoni – eller rettere sagt: til hva en mobiltelefon også kan brukes til i tillegg til samtaler og tekstmeldinger. Dette fikk stor virkning for Oulu i årene 2010-2013. IKT-krakket i byen inkluderte også andre bedrifter. Flere tusen ble arbeidsledige.

Siden i desember i fjor har jeg vært fem ganger i Oulu. En av gangene hadde jeg familien med på ferie. Jeg har fått et helt nytt syn på byen, selvfølgelig.

Oulu by har nå ca 200 000 innbyggere. Stor-Oulu har nesten 250 000 innbyggere. Dette er altså en by som er større enn Trondheim og den klart største byen i nordisk del av Barentsregionen. På lufthavna hilser byen gjester velkomne med følgende teks: Oulu Capital of Northern Scandinavia. Det at byen strengt tatt ikke ligger i Skandinavia, ser finlenderne litt stort på. Det geografisk riktige begrepet Fennoskandia klinger antakeligvis ikke like bra.

Næringslivet i Oulu har vært de største brukerne av flyruta mellom Oulu, Luleå og Tromsø som ble opprettet i februar i år. På grunn av nedgang i økonomien lokalt i Oulu, har bedrifter der i fra vært spesielt sultne på å utvide sitt marked i nabolandet Norge, et marked som oppfattes å være i sterk vekst. IKT-bransjen og olje- og gass-bransjen anses som spesielt attraktive for finske bedrifter: Finland har ekspertise og konkurransedyktige priser på både produkter og kompetanse, og i disse to bransjene er engelsk et tilstrekkelig språk. Språkbarrieren i andre bransjer er stor. I Nord-Norge kan svensk gå bra i daglig kommunikasjon i mange bransjer og sektorer, engelsk er mindre brukt – og finsk er ganske umulig.

Det siste året har IKT-bransjen i Oulu kommet over kneika, det er nå etablert flere nye kontor for utenlandske bedrifter: spesielt innovasjons, forsknings- og utviklingsenheter. De beste tilfellene er arbeidsplasser som starter opp med 100 til 150 ansatte. Et selskap i Trondheim forsøkte å lokke Oulu-kompetanse til å slå seg ned i Trondheim. Det var ikke vellykket, antakeligvis var språkbarrieren årsaken. Da ble det like greit besluttet å opprette et kontor i Oulu. Byen er en kompetanseressurs for mange internasjonale bedrifter. Den generelle arbeidsledigheten i Oulu er på vei ned, men det er ennå en vei igjen å gå til de gode tidene rundt 2000-2009 da Nokia var en hjørnesteinsbedrift.

Oulu har et stort universitet med både regional og nasjonal status. Universitetet har for eksempel et spesielt ansvar for det samiske språk og mineralnæringen. Det er langt fremme innenfor bl.a. IKT og andre teknologiske fag, bio- og helsefag. Universitetet har 16 000 studenter og er ranket som det nest beste universitetet i Finland.

Som universitetsbyer flest har Oulu en ung befolkning, noe som gir betydning for byliv og uteliv. I tillegg gir det internasjonale miljø innen IKT og andre fag byen et ganske kosmopolitisk preg, selv om byen helt og klart er finsk på mange måter: Alle syv restauranter jeg har spist på har røye på menyen (Arctic Char), de fleste har også reinkjøtt og syltede grønnsaker. Ny arkitektur ser umiskjennelig finsk ut, det gjelder spesielt for de svært sentralt plasserte byggene; teateret og biblioteket.

Byen er helt flat og består av flere mindre øyer. Sykling og gange er veldig enkelt for fastboende og tilreisende: Det flate landskapet og et imponerende godt utbygd gang/sykkelveinett er misunnelsesverdig.

Nallikari ligger der fremdeles. Det er en flott strand som har fått moderne bekvemmeligheter og aktivitetsmuligheter. Lakris-is serveres fortsatt og Oulu er absolutt en by i Finland – men kanskje den mest blide og litt gale by i Finland: denne helga hadde for eksempel VM i luftgitar sitt 20-årsjubileum. Alle disse har vært avholdt i Oulu. Reiselivsindustrien er i utvikling og antallet hotell er på vei opp: det åpnes et nytt i høst.

Jeg vil med sikkerhet reise tilbake, både som forretningsmann og privatperson. Oulu er en spennende by som har en utvikling som jeg gjerne vil følge med på. For meg, som Vadsøværing, følges det nesten som å komme hjem: både utseende og mentalitet minner meg mye om det miljøet jeg vokste opp i ved Ishavets kyst. Faktisk; etter mine hyppige Oulu-reiser har det gått opp for meg at jeg har vokst opp i en nesten finsk by i Norge.

Heldigvis har byene Luleå og Tromsø også fått øynene opp for mulighetene som ligger i et nærmere økonomisk samarbeid med Oulu – interessen er ikke så ensidig lenger. Det er flere initiativ på gang: Arctic Valley og Arctic Development Region er to av dem. Oulu er i størrelse en storebror i dette samarbeidet og har mye å tilføre, spesielt nå når det faktisk går oppover igjen med økonomien i byen. Finlands generelle stadig forverrede økonomiske situasjon, gjør at Oulus samarbeid med Luleå og Tromsø også kan får en relativt stor nasjonal betydning.