Internasjonalt

Reykjavik og Tromsø

De to atlantisk-arktiske hovedstedene, hovedsteder i hver sin betydning, har mye til felles og mye å hente fra å komme nærmere hverandre.

Reykjavik er hovedstad i ett av de åtte arktiske land. Island har bare en snipp av land nord for polarsirkelen, men hele landet er definert som arktisk etter Arktisk Råd sin definisjon. Reiselivsnæringa på Island har lenge bevisst unngått å benytte begrepet «arktisk» i sin markedsføring av landet, siden de har fryktet at dette skal virke avskrekkende og avvisende på mange turister: Arktisk kan oppfattes å være for ekstremt og ugjestmildt.

Det er mulig at denne strategien er under endring: Arktisk er et begrep som mer og mer har blitt synonymt med Nordområdene, ikke bare den snevre klimatiske definisjon av Arktis. I Norge og Skandinavia har Nordkalotten som begrep blitt mer og mer erstattet av «skandinavisk Arktis» de siste to år: Ekspertrapporten «Vekst fra nord» som kom i januar i fjor innførte dette begrepet med full styrke.

Omsetningen i reiselivet i Island har vokst med 20% pr år de siste 12 årene. Jeg har besøkt Island  8-10 ganger de siste tre årene og har opplevd veksten selv. På de siste besøkene har jeg møtt kelnere, hotellansatte og flyplassansatte i større og større andel fra andre land enn Island. Venner på Island sier at den eldre generasjon som ikke er engelspråklige har begynt å få nye utfordringer: betjening på butikker, caféer og restauranter snakker i mindre og mindre grad islandsk. Engelsk er det nye arbeidsspråket i handel og reiseliv i Reykjavik.

Islands reiselivssuksess henger nøye sammen med Iceland Airs suksess. Det islandske flyselskapet har bygd opp et stort rutenettverk mellom Europa og Nord-Amerika. Flyreiser mellom kontinentene er kortes over Nord-Atlanteren og Island ligger gunstig plassert for dette. Keflavik flyplass har en svært stor transittfunksjon. Alle som reiser mellom de to kontinentene med Iceland Air bytter fly på Keflavik. I tillegg kan reisende stoppe over i Island uten tillegg i prisen: de dominerende turistgrupper i Reykjavik er derfor amerikanere på vei til eller fra Europa.

Keflavik lufthavn skal utvides for å øke kapasiteten for transittreiser. Lufthavna skal i løpet av 2016 ansette 200 nye utenlandske arbeidere for å holde hjulene i sving i restauranter, butikker og bagasjehåndtering.

Tromsø er hovedstaden i det globale Arktisk i kraft av å være vertskapsby for Arktisk Råd og Arktisk Økonomisk Råd, en vertskapsrolle som byen har fått på grunn av sin plassering nord for polarsirkelen (den mest allmenngyldige definisjon av polare områder eller Arktis), på grunn av sin størrelse (nest største by i verden nord for polarsirkelen bare slått av Murmansk) og på grunn av sin lange erfaring med næringsliv og forskingsmiljø rettet mot høy-arktiske regioner som Nordishavet og Svalbard.

Reiselivet har hatt en uforutsett vekst i Tromsø, og det er det arktiske som trekker turister fra Europa og Asia til ishavsbyen: Vinteropplevelser og nordlys er de viktigste årsakene, vinterturismen er større enn sommerturismen som tradisjonelt sett har vært knyttet til den genuine arktiske opplevelsen midnattssol og det at Tromsø har vært et naturlig stoppested for bil- og bussreisende europeiske turister med Nordkapp som reisemål. Nordkappturismen er omfattende og viktig også for finsk Lapplands reiseliv, faktisk viktigere enn vinterturismen der.

Tromsø har etablert seg som den ledende destinasjon for nordlysturisme internasjonalt. Noen av de viktigste årsakene til dette er byen Tromsø: Byen er tilgjengelig for turister om vinteren, byens flyplass har gode forbindelser til Gardermoen og byen i seg selv har en infrastruktur av hoteller, restauranter og reiselivsbedrifter som har klart å vri sitt fokus og tilbud fra sommerturisme til helårsturisme. Dette er nok en av årsakene til at arbeidsledigheten i Troms de siste årene har vært den laveste i Norge og også en av årsakene til at byens barer og restauranter har fått et økende antall ansette som ikke snakker norsk: engelsk som språk i utelivet er i vekst.

Ved å se til Reykjavik, kan Tromsø finne motivasjon og argumentasjon for å høyne den internasjonale status for Tromsø lufthavn. Hvis Tromsø kan få direkte flyforbindelser til andre hovedflyplasser enn Oslo, vil grunnlaget for reiselivsøkonomien i Tromsø kunne økes betraktelig. Arktis (Tromsø) vil bli mer tilgjengelig i det internasjonale turistmarkedet, spesielt for turister fra Asia og Europa ved å få flyforbindelser til for eksempel København, Frankfurt og Helsinki.

Både Tromsø og Reykjavik vil kunne vinne på at Iceland Air inkluderer Tromsø i sitt rutenett. Tromsø vil komme nærmere Nord-Amerika og Reykjavik vil kunne øke sin attraktivitet og rolle som inngangsport til europeisk Arktis. En slik flyrute, som jeg foreslår kan ha arbeidstillel «the Arctic Circle Link», vil binde sammen de to viktigste arktiske byene i Europa og legge grunnlaget for arktisk rundtursreiseliv: «Opplev Reykjavik, Tromsø og Longyearbyen på en uke» klinger vel bra?

Hvis Reykjavik og Tromsø knyttes nærmere sammen vil det bli et godt grunnlag for nordatlantisk næringsutvikling, ikke bare for reiselivsindustrien. I min jobb i Rambøll som internasjonal arktisk forretningsutvikler ser jeg mange muligheter: logistikk, fiskeri, forskning og handel vil få åpenbare nye muligheter.

Byene må begynne med å møtes. Også Nord-Norge må etablere en dialog med Island. Jeg har oppfordret Islands president Grimsson til å ta et initiativ for kontakt med det arktiske Norge: Nord-Norge. Norsk representasjon på den viktige internasjonale konferansen Arctic Circle i Reykjavik har vært laber hittil. Presidenten har invitert mange statsledere og mange har deltatt, men ingen norske. Grimsson er positiv til mitt forslag. Jeg er spent og beredt til å bidra i fortsettelsen.

 

1 comment on “Reykjavik og Tromsø

  1. Philip Gundersen

    Direkterute mellom Tromsø og Tokyo er også et realistisk alternativ. Det er en forholdsvis «kort» rute over arktis. Med andre ord mindre bruk av flydrivstoff. Alt teller i dag.
    Asiatere til Tromsø og fisk i retur. De kan få fersk arktisk fisk på fatet dagen etter den er «fisket». Vinn-vinn situasjon.
    Et uoppdaget marked er de millioner av indere som er løftet inn i den øvre middelklassen. For dem og millioner av andre asiatere må Tromsø utarte seg som et eventyr.
    Mulighetene er enorme. Alt vi trenger er en oppgradert flyplass.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: