Byutvikling Regionalutvikling

Bodø vil bli størst

I Avisa Nordland sist lørdag var det en større artikkel om pådrivere som arbeider for at Bodø som begrep må erstatte dagens Salten når det gjelder regionbenevnelse: Salten-regionen kan gjennom sitt navn ikke direkte sies å være en by-region, det kan Bodø-regionen. En slik redefinisjon av Bodø har som ambisjon å assosiere Bodø-begrepet til den by i Nord-Norge som inkluderer det største innbyggertallet. Salten/Bodø-regionen har ca 80 000 innbyggere, mens «konkurrerende» Tromsø-regionen har 73 000 innbyggere etter definisjonen Tromsø kommune + Karlsøy kommune. Også Balsfjord kommune er en del av Tromsø regionråd, regnes denne kommunen inn i Tromsø-regionen blir folketallet 79 000 – eller like stort som Bodø-regionen.

Tittelen «største by-region i Nord-Norge» deles altså i praksis av Bodø og Tromsø. De er omtrent like store som arbeidsmarkedsregion. Tromsø har kanskje noen flere studenter bosatt i kommunen som ikke er registret som formelle innbyggere enn Bodø. Men i sum er det marginale forskjeller.

«Største by-region i Nord-Norge» bør også ha en rolle på vegne av hele landsdelen. Både Tromsø og Bodø har universitet og forskningsinstitusjoner som har hele landsdelen som virkefelt. Bodø er vertsby for en del statlige regionale kontor og funksjoner, f.eks Helse Nord og Statens vegvesen. Det samme er Tromsø med Skatt Nord, Nord-Norsk Vitensenter og Norsk Polarinstitutt som eksempler.

Historisk var Bodø administrasjonsby for hele Nord-Norge i en kort periode mellom 1680 og 1685 da hele landsdelen tilhørte Nordland Amt. Sjøveien var eneste ferdselsåre mellom nord og sør i Norge – og all trafikk fra hele Nord-Norge til viktige byer som Bergen og København passerte Bodø. Bodø var et naturlig stoppested for hele Nord-Norge.

Avstandene internt i Nord-Norge kombinert med befolkningsvekst gjorde at landsdelen i 1685 igjen ble delt i to: Nordland Amt og Vardøhus Amt. I 1787 ble fogderiene Senjen og Troms overført fra Nordland og sammenslått med Vardøhus. Det nye nordligste Amt fikk navnet Finnmarkens Amt. Dette ble senere delt i to: Tromsø Amt og Finnmark Amt fra 1866.

I løpet av 1900-tallet ble sjøveien utkonkurrert med bilvei og luftfart som samferdselsmetoder. Arbeidsmarkedsregionen defineres nå av avstand i reisetid med bil og kollektivtrafikk. Næringsliv og offentlig forvaltning måler sentralitet ut i fra tilgjengelighet og tidsbruk ved bruk av fly i tillegg til bil. I noen sammenhenger er sjøveien fortsatt konkurransedyktig: hurtigbåtruter mellom byer og tettsteder på kysten av Nord-Norge er eksempler på det.

Det perifere omlandet til «Nord-Norges største by» er større enn arbeidsmarkedsregionen: det er hele Nord-Norge. Befolkningen i Nordland er omtrent av samme størrelse som Troms og Finnmark til sammen. For Nord-Norge nord for Tromsø er Bodø relativt vanskelig tilgjengelig. For Nordland sør før Bodø er Tromsø relativt vanskelig tilgjengelig. Tittelen «Nord-Norges største by» og i større grad «Nord-Norges hovedstad», bør innebære at byen er en relevant by med sentrumfunksjoner for hele landsdelen. Her har Tromsø en mer sentral plassering med hensyn til rent geografiske begrep. Også kommunikasjonsmessig er Tromsø lettere tilgjengelig for hele Nord-Norges befolkning enn hva Bodø er, målt i reisetid, frekvens og reisekostnader.

Samferdsel er avgjørende for om Bodø i praksis kan utfordre Tromsøs rolle, ikke bare størrelse. Dette er naturlig i en landsdel der samferdsel er en av de aller viktigste faktorer for regional utvikling.

0 comments on “Bodø vil bli størst

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: