Byutvikling Regionalutvikling

Tromsø kan velge seg et omland

Kommunedelplanen for ny veiforbindelse mellom Breivika – Langnes – Kvaløya er snart klar for offentlig ettersyn.

Diskusjonene om valg av alternativ for ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya vil bli viktig. I tillegg til byutvikling, er det dette den bør handle om: hva vil Tromsø med sitt omland – og hvor stort og nært skal det være?

I tillegg til null-alternativet (ingen utbygging), er det grovt sett tre alternativer til vurdering. De har alle sine fordeler og ulemper:

1) Parallell bru med eksisterende Sandnessundbru

Dette gir i praksis en utvidelse til firefelts vei over Sandnessundet. Byveksten på Kvaløya vil da skje i enden av en trafikkåre som passerer dagens bebyggelse på Kvaløysletta. På et tidspunkt vil det bli behov for å utvide veisystemet til fire felt, kanskje på hele strekket mellom Storelva og Sandnessundbrua.

2) Ny bru fra Langnes til Selnes

Dette gir en todeling av trafikkstrømmen: Sandnessundbrua for trafikk til østlige deler av Kvaløysletta og nordover – og ny bru for trafikk til øvrige deler av Kvaløysletta, Storelva, Eidkjosen og videre vestover.

Ingen av brualternativene vil løse beredskapsbehovet for de 10 000 innbyggerne på Kvaløya: Det er sannsynlig at begge bruer vil måtte stenges i perioder med sterk vind. Klimaendringene vil gi hyppigere forekomst av sterk vind, så det må forventes at antall stenginger pr år vil øke.

Selnes på Kvaløya er landbruksområde i dag. Landbruksmyndighetene har innsigelse til annen arealbruk i dette området. Strandsonen på Kvaløysletta er også et friluftsområde for flere tusen innbyggere. Alle inngrep her vil være en forringelse av bokvalitetene for svært mange.

Begge brualternativene vil legge opp til en fortetting av bebyggelsen på Kvaløysletta og en videre utbygging av Storelva.

3) Forbindelse til Håkøya

En tunnel kan både legges i fjell eller som senketunnel kombinert med sjøfylling. En undersjøisk fjelltunnel blir lengre enn en senketunnel, ca 6 km vs 1,6 km. Den undersjøiske tunnelen vil passere under hele Håkøya og ikke gi noen inngrep der. Senketunnelen vil få tilkobling til en ny vei som vil gå fra nordvest på Håkøya via ny Håkøybru til Kvaløya. I dag er det 10 km mellom Eidkjosen og Giæverbukta. Uansett hvilket tunnelalternativ som velges, vil reisetida bli kortere for områdene fra Åsland/Eidkjosen og øvrige deler av vestre Kvaløya.

Hvis en senketunnel viser seg å bli for komplisert eller kostbar, vil en bru på 1,2 km kunne være et reelt alternativ.

Håkøy-alternativet gir også en todeling av trafikken. Det meste av Kvaløysletta vil benytte eksisterende bru. Brua kan også få en prioritering av busstrafikk, noe som kan gi økt kollektivandel i arbeidsreiser mellom Kvaløysletta og Tromsø.

Også Malangen i Balsfjord kommune, vil ved Håkøy-alternativet få en forbindelse til Tromsø som ikke går igjennom bebyggelsen på Kvaløysletta. I tillegg vil en forbindelse ved Håkøya være godt tilpasset en ny veiforbindelse mellom Tromsø og Finnsnes. Ved en tunnel vil tidsbesparelsen for et slikt alternativ være 8-10 minutter – og dette er viktige minutter for å få ned reisetida mellom Tromsø og Finnsnes. Det eneste gjenstående store prosjekt for en lik veiforbindelse, vil være en kryssing av Malangen. Det kan tenkes at samlet reisetid mellom Tromsø og Finnsnes kan komme ned mot 60-70 minutter.

Næringsliv og kommuner i de tre byregionene har etablert et samarbeid for å realisere en felles næringslivs- og arbeidsmarkedsregion for aksen Tromsø-Finnsnes-Harstad. Erfaringer fra andre deler av landet viser at det er stor næringsutviklingseffekt ved å bringe eksisterende næringsregioner nærmere hverandre ved vei-investeringer. Som et eksempel: Midt-Troms er den nest største havbruksregion i Norge. Økt nærhet til kompetanse og næringsliv i Tromsø vil gi effektivitetsfordeler og grunnlag for vekst i denne industrien på Senja og Finnsnes.

En undersjøisk tunnel vil ikke medføre noen arealkonflikt. Senketunnel med vei på Håkøya vil være et naturinngrep, men det vil ikke redusere landbruksaktiviteter. Begge tunnelalternativene vil gjøre Håkøya aktuell for byutvikling. En senketunnel på under 2 km vil kunne tilrettelegge for sykling. Syklende fra Håkøya vil kunne nå Tromsøya på 15 minutter. Tromsø kommune synes dette er et viktig og interessant alternativ, kommunestyret har vedtatt at Statens vegvesen må utrede dette på lik linje med tradisjonell undersjøisk tunell.

For byutvikling vil det være mindre konfliktfylt å utvikle store områder som Håkøya for boliger og bydelsfunksjoner, frem for å ha mange mindre boligutviklingsprosjekt på flere steder i Kvaløybyen. Arealbrukskonflikter vil gi lengre utviklingsprosesser. En Håkøyby vil bli mer sentrumsnær enn Kvaløysletta i dag. Samtidig vil en byutvikling på Håkøya kunne bli en direkte forlengelse av dagens Kvaløyby.

De to brualternativene gir det laveste investeringsbehovet – i hvert fall på kort sikt. Det blir interessant å se om veimyndighetene legger inn behov for firefeltsvei på Kvaløysletta i sine beregninger for brualternativene.

En ny forbindelse til Kvaløya vil ikke bare løse byutviklingsbehovene til Tromsø, det vil også gi grunnlag for et næringsutviklingspotensiale for store deler av Troms. Tromsø-Finnsnes-Harstad-regionens mål er å komme nærmere hverandre – for å bli sterkere sammen.

0 comments on “Tromsø kan velge seg et omland

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: