Byutvikling

Tromsø: utviklingsstopp?

Tromsø har de siste 10 år vært tiltagende arealutviklingshemmet: hovedveinettet i byen har på flere sentrale steder nådd sin kapasitet. Og det er flere store områder som ikke har mulighet til å utvikle seg på grunn av denne knappheten i veinettet.

Kvaløya: Bruforbindelsen mellom Tromsøya og Kvaløya – Sandnessundbrua – har nådd sin kapasitetsgrense. Det skal relativt små hendelser i veitrafikken for at det tidvis nesten stopper helt opp i morgen- og ettermiddagsrushet. Sandnessundbrua fikk som en del av Tromsøpakke 2 gang- og sykkelbane; et positivt tiltak som gjør at noen arbeidsreiser foretas med sykkel. For å få plass til dette ble veibredden redusert. Stor trafikk kombinert med smal veibane gjør at nødetatene har utfordringer ved utrykning: noe som reduserer beredskapen for en egentlig sentrumsnær bydel med ca 10 000 innbyggere. Bruas begrensning gjør at det nå ikke er kapasitet nok i veisystemet til å tillate videre utbygging av boliger på Kvaløya.

Langnes: Hovedveisystemet på vestsiden av Tromsøya har sitt knutepunkt i Giæverbukta på Langnes. Der ligger også en av byens største bussterminaler. Stor utbygging av handelsareal på Langnes kombinert med boligutbygging i Hamna, har gjort at også dette veisystemet har nådd sin kapasitet. På Langnes ligger også Tromsø lufthavn, inneklemt mellom hovedveier og handelspark.

Breivika: Veisystemet nord for Universitetet og Universitetssykehuset har lav kapasitet. Industri- og næringsområdet på Nordøya må gjennom denne flaskehalsen for å komme videre ut på hovedveisystemet i Tromsø. Utbedring av dette krysset har vært planlagt i ca 10 år, uten at prosjektet har fått finansiering. I Nasjonal Transportplan for 2014-2023 ligger det inne bygging av ny rundkjøring til nordlige deler av havna i Breivika. Dette er den første kapasitetsutvidelsen i dette området på 15 år.

Tomasjord-Kroken-Tønsnes: Tofeltsveien mellom Tromsøysundtunnelen og Kroken har nådd sin kapasitet, det er behov for fire felt for å sikre at arealene fra Kroken og nordover kan bli et utviklingsområde for Tromsø. Også veien videre ut til Tønsnes har for lav kvalitet på mange parametre (trafikksikkerhet, bæreevne, støy) til at dette nye viktige havne- og industriområdet kan gi byen utviklingsmuligheter for de neste 10-20 år.

Tromsdalen: Nedre Tromsdalen ligger brakk i påvente av ny veiløsning, det har området gjort de siste 20-30 år. Verdifulle sentralt beliggende areal ligger nærmest i dvale.

Knapphet i veinettet har i hovedsak fått betydning for næringsutviklingen i byen. Arealkrevende næringsetableringer har vansker med å finne plass i Tromsøs byområde: Mack Bryggeri flyttet bl.a. på grunn av dette ut av kommunen. Etter at Langnes handelspark nå har nådd sin utviklingsgrense på grunn av veisystemet er også større handelsetableringer vanskelig å få til: IKEA har lett etter tomt for sin etablering i flere år – også andre aktører er henvist til en «evig rundgang» mellom offentlige kontorer i Tromsø (kommune, fylkeskommune og stat) i hovedsak på grunn av et underdimensjonert transportsystem. Dette gjør etableringsrisiko i Tromsø høyere enn i andre byer.

Enn så lenge er det fremdeles plass til ny boligbygging i Tromsø uten at det trengs å gjøre større investeringer i veinettet: fortetting på Tromsøya er det enkleste i så måte. Men både Kvaløya og fastlandet nord for Tomasjord er områder som må vente til nye veiløsninger er på plass. Utfordringen er at slike veiutbygginger (både for bilvei og bussvei) ikke kommer av seg selv. Byrådet i Tromsø har for perioden ut 2015 besluttet at det ikke skal være brukerfinansiert veiutbygging i byområdet. Det betyr at slike nye veiløsninger tidligst kan være på plass om 10 år. I et slikt tidsperspektiv er også boligarealreserven i Tromsø for lav.

Det er for de neste årene satt av 42 mill kroner til planlegging av Tromsøs nye transportsystem: hovedveier for biltrafikk og busstrafikk. Planleggingen som nå er satt i gang må ta i betraktning hvilke behov Tromsø by har om 20-30 år. Det er et svært utfordrende og viktig arbeid.

Utviklingtrekk i næringsliv i Nordområdene internasjonalt må legges til grunn for dette arbeidet: i hovedsak vil dette bety at Tromsø trenger å ta hensyn til at vi står foran en industrialisering hvor havnerelatert virksomhet er viktig. Marine næringer vil få økt betydning etterhvert som matproduksjonen i våre kyst- og havområder vil øke i viktighet for verdens matvareforsyning. Et nesten ubegrenset utviklingspotensial for Tromsø lufthavn er også viktig. Flytrafikk vil være svært avgjørende for å utvikle kompetansenæringer, offentlig sektor, industri, reiseliv og Tromsøs muligheter til å bli en internasjonal arena for utviklingen av Nordområdene og Arktis.

Utviklingsstoppen kan ikke vedvare mer enn maksimalt ut inneværende kommunevalgperiode. Ellers taper Tromsø mange muligheter og vil kunne bli en by i stagnasjon. Det vil være et tap for både byen, Norge og Nordområdene.

2 comments on “Tromsø: utviklingsstopp?

  1. Gunnar Sander

    Hei Nils,

    Utmerket at du og Rambøll fokuserer på samferdselsproblemer og behov for å få politisk enighet om langsiktige kursvalg. Men jeg etterlyser en litt dypere analyse av hva man gjør med problemstillingen «kø». Det er på ingen måte gitt at det er utbygging som er gunstigst. Tvert i mot er det gode argumenter for å finne andre måter å bli kvitt problemet. Køprising er et økonomisk meget fornuftig tiltak som kan redusere problemet. Det samme gjelder parkeringsbegrensning. Kombinert med utbygging av alternativene til bilen, så har man en alternativ og mer bærekraftig løsning. Som gjør at bl.a. næringslivet og andre som må være på veien får bedre plass, mens de som får bedre alternativer vil velge dem. NHO har som kjent støttet veiprising.

    At det er køer i byen er jo åpenbart, selv om politikere fra det flertallet som sitter i kommunen prøvde å si at det ikke fantes rundt valgkapmen sist for å slippe unna snakk om veiprising. Nå har de visst kommet til at det er kø. Men da bør de også bli minnet på en del av den faglige kunnskapen om hvilke valgalternativer de har. Det krever en mer helhetlig tilnærming enn utbygging av veier. Der ligger et av hovedproblemene i samferdslespolitikken i byen.

    Hilsen Gunnar

    • Hei Gunnar og takk for din gode kommentar!

      Noen hovedveier må nok utbedres med økt veikapasitet, for eksempel hovedvei fra UNN og nordover.

      Noen veier må bygges om for å bedre trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet: et godt eksempel er at Tverrforbindelsen bør legges i tunnel.

      I tillegg er det flere metoder på styring av trafikk og endring av reisevaner. Veiprising/køprising, bedret tilgjengelighet for buss/kollektiv og bedret løsning for sykling er kanskje de viktigste. Jeg har inntrykk av at også byrådet støtter målet om at 50 % av reiser i byen skal skje med kollektivtrafikk.

      Nils A J

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: