Regionalutvikling

Er Nord-Norge klar for OPS? Et eksempel.

Nord-Norge opplever en stor endring i næringsliv og endringstakten forventes å øke som følge av globale trender innenfor energi, malm, mineraler og logistikk. Investeringsbehov i offentlig infrastruktur (spesielt veier, havner og lufthavner) øker –  og behovene for å øke tempoet i gjennomføring av slike er store.

Nord-Norge trenger å forsterke bo- og arbeidsmarkedsregionene slik at landsdelen er godt rustet til å levere tjenester, arbeidskraft og boliger til en voksende privat sektor. En slik satsing innebærer behov for realisering av flere større veiprosjekt, det er i all hovedsak veiene som definerer reiseavstand og dermed bo- og arbeidsmarkedsregionenes utstrekning og størrelse.

Tradisjonelle metoder for å finansiere veiprosjekter tar lang tid. Et eksempel er Langsundforbindelsen i Karlsøy, en del av Tromsø-regionen. Prosjektet har vært utredet og flere plandokument har blitt produsert siden 1990-tallet. I fylkesveiplanen for Troms for 2010-2019 var prosjektet planlagt oppstartet i 2012. På grunn av endringer i fylkeskommunens økonomi har prosjektet ennå ikke blitt igangsatt og det er usikkert om det vil finnes ledige investeringsmidler i de fylkeskommunale budsjetter også i 2014.

Næringslivets utvikling i Nord-Norge går i et helt annet tempo enn investeringer i nye veilenker: større veiprosjekt i Troms har en modningstid på minst 20-30 år før de blir realisert. Dermed ligger det en rekke prosjekt høyt oppe på prioriteringslistene som har sin prioritet ut i fra forhold som var viktige for 10 – 20 år siden. Noen av disse prosjektene er høyst aktuelle og bør fortsatt være øverst på prioriteringslistene med tanke på at landsdelens nye rolle som olje- og gassleverandør.

Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en finansieringsform som er anvendt både internasjonalt (PPP – Public Private Partnership) og i Norge. Finansieringsformen er spesielt gunstig for stater som har økonomiske utfordringer og som ikke har anledning til å øke sin statsgjeld: når ordinære offentlige finansieringsformer ikke er tilstrekkelige for at offentlig infrastruktur skal kunne bygges ut i takt med samfunnets behov for utvikling. Finansieringsformen benyttes både til offentlige bygg og samferdselsinfrastruktur.

Det er mange varianter av OPS-avtaler, men de fleste omfatter design, prosjektering, finansiering, bygging, drift og vedlikehold. De offentlige – som fylkeskommunen i denne sammenheng – yter en årlig avtalt leiepris og brukerfinansiering (bompenger).

I Norge har vi erfaring fra tre veiprosjekter finansiert gjennom OPS: E39 Klett-Bårdshaug (Sør-Trøndelag), E39 Lyngdal-Flekkefjord (Vest-Agder) og E18 Grimstad-Flekkefjord (Aust-Agder og Vest-Agder). I tillegg har helseforetak og kommuner benyttet OPS til kommunale bygg, spesielt Oslo kommune til skolebygg i grunnskole og videregående skole.

OPS-avtalers varighet er som regel fra 20 til 30 år. Risikofordeling mellom den offentlige og private avtalepart fordeles særskilt i hver avtale.

Transportøkonomisk Institutt (TØI) leverte i 2007 er rapport med konklusjon at OPS sikrer hurtigere prosjektrealisering, men ikke billigere. I Finland har transport- og kommunikasjonsdepartementet beregnet en besparelse på 10 – 15 % av anleggskostnadene ved bruk av OPS (kilde: KPMGs OPS-rapport 2003), dette har delvis sin årsak i at prosjektene gjennomføres hurtigere og kostnadene i anleggsperioden dermed mulig å optimalisere.

Erfaringene fra de tre veiprosjektene i Norge er positive i forhold til gjennomføringstid/anleggstid. Statens vegvesen har også verdifull erfaring fra disse prosjektene når det gjelder avtaleutforming, spesielt med vekt på risikofordeling og kommersielle rammer for privat avtalepart.

Langsundforbindelsen har et kostnadsoverslag på 575 mill kr, hvor av 275 mill kr er forutsatt å finansieres med ordinære fylkeskommunale investeringsmidler. Fylkeskommunens årlige utbetaling til i et OPS-Langsundforbindelse vil være i størrelsesorden 30-50 mill kr alt etter hvor lang tid OPS-avtalen går og dermed hvor stor del av vedlikeholdet som inngår. Utbetalingene fra fylkeskommunen vil starte fra det tidspunkt Langsundforbindelsen åpnes for trafikk. Eventuelle kostnadsoverskridelser i byggefasen vil ikke påvirke fylkeskommunens utbetaling, all risiko knyttet til dette ivaretas av den private avtalepart. Dette gir en forutsigbar økonomi for fylkeskommunen.

Vedlikeholdsetterslep unngås i OPS-perioden, dette vil for Langsundforbindelsen være av vesentlig verdi, siden tunnelanlegg av erfaring har behov for større vedlikeholdstiltak og oppgraderinger med 10 til 15 års intervaller.

Selve prisen på finansiering vil ikke være hovedmålet ved en slik kontrakt, erfaringsmessig ligger lånekostnadene til OPS-leverandøren fra 0,5 til 1 % over NIBOR. Jo mer langsiktig en avtale er, jo mer attraktivt blir OPS-Langsundforbindelsen for finansmarkedet.

Et vellykket OPS-prosjekt vil avhenge av god kompetanse fra fylkeskommunen når det gjelder kontraktsutforming, det samme vil gjelde for de private aktører som gir pris på OPS-prosjektet.

Rambøll har i dag levert følgende skisse til gjennomføring av OPS Langsundforbindelsen:

2013 : Mulighetsvurdering og beslutning om at OPS-modell velges

2014: Utarbeiding av avtale, utlysing i markedet og valg av OPS-leverandør.

2015: Byggestart

2017: Åpning av Langsundforbindelsen

2018-2035/45:  Periode for drift og vedlikehold og for inndekning av fylkeskommunal leiepris i fylkeskommunens budsjetter.

De største fordelene ved å gjennomføre et bompengeprosjekt som Langsundforbindelsen som OPS er:

1)      Redusert risiko for kostnadsoverskridelser i byggefasen.

2)      Fylkeskommunes forsiktige budsjettering av bompengeinntekter unngås ved å la privat avtalepart foreta kommersiell vurdering av inntektsmulighetene. Endringer i næringsliv i Tromsø-regionen vil være et viktig element å prognostisere i så måte.

3)      Fylkeskommunale utgifter vil komme først når Langsundforbindelsen er åpnet for trafikk.

4)      Fravær av vedlikeholdsetterslep i kontraktsperioden.

5)      Byggestart sikret i 2015.

 

Vil offentlige myndigheter i Nord-Norge vurdere OPS som finansieringsmodell? Hvilket prosjekt blir i så fall Nord-Norges første OPS-prosjekt?

 

0 comments on “Er Nord-Norge klar for OPS? Et eksempel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: