Byutvikling

Den kreative klasse som forutsetning for nærings- og byutvikling

Den amerikanske økonom og samfunnsforsker Richard Florida identifiserte den kreative klasse (the creative class) som et viktig driver for økonomisk utvikling i det post-industrielle USA i sin svært toneangivende bok fra 2002: The Rise of the Creative Class: And How it’s transforming work, leisure, community and everyday life.

Byer og økonomier som er vinnere i det postindustrielle samfunn er kjennetegnet av en høy andel innbyggere i den kreative klasse. Byer som legger til rette for at slike mennesker skal bosette seg og trives, er i tet når det gjelder økonomisk utvikling. Den kreative klasse består av en stor bredde av kunnskapsbaserte profesjoner: forskere, teknologer, ingeniører, IT-programmerere, jurister, økonomer og ansatte i utdanningsinstitusjoner og helsevesen. Kunstnere, designere og media-arbeidere er en mindre undergruppe. Kjernen i den økonomisk utviklingsdrivende gruppen er de kommersielle innovatørene.

Floridas forsking kan godt eksemplifiseres med situasjonen i Nord-Norge. Byer med høyere utdanningsinstitusjoner er vinnere og ledende når det gjelder næringsutvikling. I Nord-Norge er Tromsø i en særklasse med det eldste og største høyskole- og universitetsmiljø. Også Bodø, Narvik og Alta har utdanningsinstitusjoner. Tromsøs vekst har i stor grad vært innenfor offentlig sektor i perioden 1960-1990, men effektene av at høyt utdannede innovatører fra universitetet har kommersialisert som kunnskap er tiltagende: Tromsø har en stor flora av IT-baserte bedrifter, rom-industri, geologi- og miljøkompetansebedrifter og bedrifter innenfor marine næringer. Noen av disse bedriftene er kjøpt opp av nasjonale og internasjonale selskap, mens andre har klart å bli internasjonale aktører med utgangspunkt fra Tromsø. Som eksempel gir rom-industrien arbeidsplasser til ca 200 personer. 8 % av Tromsøs samlede eksport kommer fra de to selskapene i Kongsberggruppen som har kontorer i byen (336 mill kr av samlet eksportverdi på 4,2 milliarder kr).

Næringsminister Trond Giske har under sitt årvisse besøk i Tromsø under Tromsø International Film Festival fremhevet Tromsø som en forbilledlig by når det gjelder kulturøkonomiens bidrag til næringsutvikling. Kultur alene er ikke tilstrekkelig, men en viktig delfaktor for at også andre kunnskapsarbeidere skal finne en by attraktiv å bo i.

Kunst, teater og kultur har en mindre rolle økonomisk enn Floridas begrep Creative Class kanskje skulle innebære i en norsk oversetting. Men denne sektoren er viktig for at andre kunnskapsindustrier skal kunne ha et godt arbeidsmarked. En komplett by som er attraktiv for arbeidstakere med høy kompetanse kjennetegnes av å ha følgende komponenter til stede:

–          Urbant levesett med gode offentlige kommunikasjoner.

–          Stort arbeidsmarked slik at ektefelle også lett får interessante arbeidsoppgaver og slik at det også er mulig å ha en karrierevei innom forskjellige arbeidsgivere.

–          Gode kommunikasjoner med omverdenen nasjonalt og internasjonalt, dvs flyplass med regulære avganger til større byer som Oslo, Stockholm, København og London.

–          Et godt skolevesen, gjerne med tilbud om internasjonal skole på alle skoletrinn.

–          Høyere utdanningsinstitusjoner som gir muligheter til videre- og etterutdanning.

–          Et godt utbygd lokalt helsevesen.

–          Gode fritids- og kulturtilbud.

Byene med høyere utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge oppfyller disse kriteriene i ulik grad. De mest komplette byene er Tromsø og Bodø. Alta har en vei å gå for å bli urban – byen er ganske bilbasert – og mangler også stedlig sykehus. Narvik har for lang avstand til flyplass, men dette vil endre seg som følge av Hålogalandbrua som har byggestart i år. Harstad scorer ikke høyt nok på urbanitet, utdanning og helse – avstand til flyplass er også relativ stor i forhold til andre byer. Byer som Mo i Rana, Hammerfest og Kirkenes har for lav grad av høyere utdanningsinstitusjoner til å være med å ta posisjoner som komplette kompetanseleverandører.

Politisk jobbes det for å gjøre byene i nord i stand til å ta rollen som fremtidsrettede næringsutviklende miljø i eksisterende og nye bransjer; byutvikling, samferdsel, utdanning, helse og kultur er viktige politikkområder. Alle disse elementene må være inkludert i de ulike politiske partiers nordområdepolitikk, de som balanserer dette best vil bli viktige politiske premissgivere og gode ledere av landsdelens utvikling.

0 comments on “Den kreative klasse som forutsetning for nærings- og byutvikling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: