Nordens Singapore?

To faktorer har gitt et kappløp om havneutbygging i Kirkenes:

–          olje- og gassvirksomheten i Barentshavet, både på norsk og russisk side

–          åpningen av den nordlige sjørute fra Karahavet langs kysten av Sibir til sør for Beringsstredet

Petrovirksomheten trenger havner med tilknyttet industri- og lagerareal for alle faser av sin virksomhet: letefase, driftsfase og avviklingsfase. Letevirksomheten får sine behov levert av eksisterende infrastruktur og servicenæringer fra Hammerfest, Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk. Fremtidig driftsfase i Barentshavet gir behov for lagring av komponenter til olje og gass-utvinningen og produsert olje og gass i tillegg til service- og supplytjenester.

I Kirkenes er det lansert fire ulike industrihavnprosjekt: Pulkneset og Gamneset, begge rett nord for Høybuktmoen (Kirkenes lufthavn), Slambanken eller Kila i fjorden sørvest for Kirkenes by-sentrum og Jakobsnes øst for Kirkenes. Til sammen er arealet på ca 3 000 dekar og mulig kaifront på 4-6 km.

Ingen prosjekt har kommet så langt at det er foretatt beslutninger om oppstart og ingen av prosjektene har dermed heller ikke finansiering av de planlagte utbyggingene.

Kirkenes har en stor konkurrent i Murmansk, en by med ca 300 000 innbyggere og lange tradisjoner og erfaring som Russlands storhavn i nord. Kirkenes er lillebror med bare 3 % av størrelsen til Murmansk, men har likevel fortrinn som setter byen i en konkurransedyktig posisjon: Kirkenes har en politisk og forretningsmessig stabilitet og forutsigbarhet, men samtidig en nærhet til, en stor involvering i og kunnskap om den russiske økonomien. Også Arkhangelsk har ambisjoner om å være en transitthavn for den nordlige sjørute, byen huser selskapet som administrerer sjøruta og flere isbrytere har sin stasjonering her.

Hvis den nordlige sjørute blir mer seilbar etter hvert som isen i nordishavet får mindre utstrekning, vil det kunne bli en lønnsom transportrute for varer og gods mellom Europa og Østen. Besparelse i distanse og tid vil være 35-40 %. I 2011 ble det fraktet 2 millioner tonn god på denne sjøruten. Russiske myndigheter forventer at dette vil øke til 65 millioner tonn innen 2020.

På sikt har Kirkenes også muligheter til å bli tilkoblet enten det finske eller det russiske jernbanenettet. Dette vil eventuelt gjøre Kirkenes til et internasjonalt og intermodal transport- og logistikk-knutepunkt. Lufthavn, vei, havn og jernbane i kombinasjon med store tilgjengelige nærings- og lagerareal vil kunne gi Kirkenes en logistikkfunksjon som også vil kunne tiltrekke seg industrietableringer, gjerne energiintensiv industri som han får sin energi fra olje eller gass fra Barentshavet.

Er suksesskriterium for å kunne ta en slik posisjon er tilgjengelig kompetanse i arbeidsmarkedet. Med flyplass som trafikkeres av SAS og Norwegian med direkteruter til Oslo, er Kirkenes et attraktivt sted for spisskompetente personer i det internasjonale arbeidsmarkedet. Olje- og gassindustrien har et slikt internasjonalt arbeidsmarked, det samme har bergverksindustien og logistikk-bransjen.

De spesielle grenseboerbevisene for innbyggere langs den norsk-russiske grense gir i sum 70 000 innbyggere rett til å krysse grensen uten visum og på å ha opphold i nabolandets grensesone på inntil 15 dager om gangen. Ordninger gir ikke rett til å ta arbeid i nabolandets grensesone.

Rambøll har kontor i Kirkenes og selskapet er involvert i bygg -, logistikk- og energi-prosjekter der. Selskapet leverte i 2008 en mulighetsstudie for Kirkenes havn, en plan som er grunnlaget for den havneutviklingen som nå planlegges.