Sist uke lanserte Fremskrittspartiet i Tromsø at de støtter å bygge en bompengefinansiert tunnel fra Marisletta på Kvaløya til Sør-Tromsøya. De vil at dette skal bli den nye forbindelsen som krysser Sandnessundet og dermed gir økt kapasitet og ny forbindelse fra Tromsøya og vestover i kommunen.
Fredag formiddag kommenterte jeg forslaget i et radiointervju til NRK som ble sendt mandag morgen (06.01.2013). http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10863092
Nettavisa til iTromsø laget også en artikkel med bakgrunn i dette intervjuet. http://www.itromso.no/nyheter/article6914121.ece
Ordet «slakter» var et valg redaksjonen valgte, men jeg kan godt tåle mitt tabloide tilnavn fra kommentarer på Facebook: tunnelplanslakteren.
Kartforklaring: Kvaløybyen = gult område, A = Eidkjosen, B = Marisletta (10 km fra A til B).
Hva er det som er galt med Fremskrittpartiets valg av trasé?
Feilen er todelt:
Tidspunkt
Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen vil i disse dager starte planarbeidet for å vurdere ny forbindelsen over eller under Sandnessundet. Veien mellom Tromsøya og Kvaløya er en fylkesvei og øyene har i dag en forbindelse med bru: Sandessundbrua. Denne brua har to kjørefelt og ett gang/sykkelfelt.
En tofelts vei når sin kapasitet når timetrafikken er ved ca 1600 biler. Sandnessundbrua har i perioder en slik trafikk allerede. Når trafikken når 1800 biler i timen, så stopper trafikken helt opp. Med bakgrunn i bruas kapasietet er det begrensinger i videre boligutbygging på Kvaløya. Troms fylkeskommune som veieier har ansvar for at de som allerede bor på Kvaløya har en veiforbindelse med tilstrekkelig kapasitet, nye boligfelt vil altså sette en stopp for akseptabel fremkommelighet på veinettet.
En ny forbindelse over Sandnessundet må svare på de kapasitetsutfordringene som allerede eksisterer.
En ny forbindelsen må også ta høyde for videre byutvikling og hvordan trafikken fra denne utviklinga skal absorberes av infrastrukturen på Tromsøya. Det er sannsynlig at veinett og kollektivveinett på Tromsøya må endres og utbedres for å håndtere en trafikkvekst fra Kvaløya.
Hvor mange innbyggere kommunen vil ha boende på Kvaløya på lengre sikt, vil altså være en viktig faktor i trafikkberegninger og i valg av plassering av en ny forbindelse.
Det trengs en utredning som både beskriver trafikale behov, men som også må gi en retning på hvilken byutvikling som er ønskelig vestover i kommunen.
Det er derfor for tidlig å allerede før planleggingen og vurderingene er startet, å velge et alternativ.
Pr i dag oppstår ca 90 % av biltrafikk og kollektivtrafikk i det som kalles for Kvaløybyen, altså området mellom Eidkjosen og Slettaelva. I dette området bygges boligområdet Strand ut, som det siste av nye større boligutbygginger. Knappheten i trafikksystemet i dag har sin bakgrunn i at brua når sin kapasitet enkelte dager i rushtid, i tillegg til at veinettet på Tromsøya ikke er tilstrekkelig dimensjonert til å avvikle trafikken som kommer fra Kvaløya og all øvrig trafikk – spesielt når vi tar i beregning forventet trafikkvekst som følge av allerede planlagt byvekst på Kvaløysletta, i Hamna og på Langnes.
Traséen
En økning av veikapasiteten over sundet bør kunne gi boligområdene i Kvaløybyen en økt kapasitet innenfor en marginal økning i reiseavstand og reisetid. Forbindelsen bør derfor komme et sted på strekningen Håkøya – Finnvika. Dette vil gjøre at en andel av trafikken vil velge ny bru/tunnel i stedet for Sandnessundbrua. I tillegg vil forbindelsen gi god kapasitet til byvekst – i hele dagens Kvaløyby og også sørover eller nordover.
En tunnel fra Marisletta vil gi 15-20 km lengre kjøredistanse enn bruk av Sandnessundbrua for de aller fleste som bor på Kvaløya og jobber på Tromsøya. Dette er for langt til å være et reelt alternativ for daglige jobbreiser.
Det må også vurderes om en ny forbindelse over Sandessundet bør forbeholdes kollektivtrafikk. Kan det være slik at ei ny bru – tett ved siden av Sandessundbrua – for kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy vil kunne gi en kapasitet som gjør det mulig å bygge noen tusen nye boliger i Kvaløybyen? Det vil kunne gi en økt kollektivandel og også gi relativt lite utbyggingsbehov for trafikksystem på Tromsøya, når man sammenligner med hva økt biltrafikk til Tromsøya vil skape av veiutbyggingsbehov. Kollektivtrafikk er mer plassbesparende enn privatbiltrafikk, noe som passer arealknappe Tromsøya bra.
Hvis man i tillegg til å løse kapasitetsutfordringene for Kvaløybyen også har økonomi til å bygge en ny landeveisforbindelse fra Marisletta til Sør-Tromsøya, så vil det selvfølgelig ikke være å forakte.
Tilbaketråkk: Grindøysundet beriker og begrenser | Nils Arne Johnsen