Jeg har nylig vært i Hammerfest, for første gang om sommeren siden ungdommen. Vel, jeg har vært der sommerstid flere ganger senere, men da bare på flyplassen – enten kun som mellomlanding eller også noen ganger flybytte, på min vei mellom Øst-Finnmark og Tromsø på billigst mulig billett.
Det å lande i Hammerfest etter en relativt kort flytur fra Tromsø, gir assosiasjoner til Nuuk på Grønland. Kontrasten mellom storslått, vilt og karrig arktisk landskap og den moderne komplette byen Hammerfest, er fascinerende, på samme måte som i Nuuk. Dette er en kontrast som gir unike muligheter i reiselivsnæringa, det finnes ikke tilsvarende kontraster mellom arktisk kystlandskap og moderne urbant miljø som er så tilgjengelig noen andre steder i Europa.
Nå har jeg oppholdt meg i Hammerfest sommerstid for første gang siden 1986, da jeg var i førstegangstjenesten i militæret og hadde som oppgave å arrangere en velferdstur fra Porsangermoen til Hammerfest. Jeg var også i Hammerfest på seinhøsten i 2004, sammen med resten av ledelsen i Statens vegvesen i Nord-Norge. Da befarte vi Melkøya, hvor LNG-anlegget var tidlig i anleggsfasen og hele øya var som en maurtue av maskiner og arbeidere. Byen har gått gjennom en stor forvandling etter det, Nord-Norges extreme makeover! LNG-produksjonen på Melkøya startet høsten 2007, både byens utseende og innhold er radikalt endret. Endringen startet allerede da anleggsfasen på Melkøya startet, ikke minst oppgangen i boligpriser.
Etter noen år med god inngang av eiendomsskatt fra Statoils LNG-anlegg og serviceindustrien, har kommunen gjennomført en omfattende modernisering av kommunal infrastruktur, spesielt nye skoler, barnehager og kulturhus.
LNG-produksjonen ble i fjor supplert med oljeproduksjon. Hammerfest er base for produksjonen ENI har på Goliat, noe som synes godt i byen: ENIs kontorbygg og et nesten kontinuerlig utvidbart base-område, Polarbase, er mest iøynefallende.
Hammerfest har også blitt for trangt. Veisystemet er knapt og begrenset, byen har stort sett én gjennomgående vei som også er hovedgate i sentrum. Selv om en årsdøgntrafikk på 10 000 er håndterbar i dag, så er det helt klart en fordel å få bedre forhold for gjennomgangstrafikken som forventes å vokse til 14 000 i 2040. Derfor er det sannsynlig at Hammerfest vil få en delvis bompengefinansiert veiutbygging, noe som det tilsynelatende er politisk mulig å få til – til forskjell fra lokalpolitiske utfordringer som for eksempel nabobyen Alta har.
I Hammerfest har Arbeiderpartiet stor oppslutning. For to år siden fikk de 71 % av stemmene i kommunevalget. Mye av æren for dette legges til ordfører Alf E Jakobsen og hans innsats over flere år, både for Statoils og ENIs etableringer. Han var ordfører i 1999-2005 og har nå holdt posisjonen siden 2009. Det at han i tillegg er en likanes kar og tar i et tak selv, er nok ingen ulempe: han plukker søppel utenfor rådhuset regelmessig som et godt eksempel.
Hammerfest trenger også mer plass til byutvidelse, både når det gjelder boliger og industriområder. Mye av dette tenkes løst gjennom felles arealbruk med nabokommunen Kvalsund, som skal slås sammen med Hammerfest i 2019. I Kvalsund kommune er det næringsareal tilgjengelig på Markopnes, hvor kobbergruveselskapet Nussir har planer om industrietablering. I Kvalsund er det også areal for en ny lufthavn, på Grøtnes, som rent teknisk kan bygges ut til å ta ned samme flytyper som stamrutelufthavnene for øvrig i Finnmark. Hammerfest lufthavn har i dag begrensinger på flystørrelse og ligger utfordrende til, rent værmessig. I tillegg ligger byen tett inntil lufthavna og en flytting av den vil kunne gi rom for flere hundre sentrumsnære boliger.
Hammefest får mye til, ting som ellers er ganske utenkelig i småbyer i Finnmark: både bompengefinansiering og kommunesammenslåing. Samarbeidevnen til politikere og næringslivsledere i byen trekkes fram som en av grunnen – og da gjelder det både samarbeid mellom privat og offentlig sektor i Hammerfest og samarbeid med nærliggende samfunn i Vest-Finnmark. I tillegg er det klart at ledende politikere i Hammerfest har hatt gode relasjoner og prosesser med sentrale politikere på nasjonalt nivå – over flere 10-år.
På høyden av sin aktivitet var fiskeforedlingsfabrikken Findus arbeidsgiver for 1 200 personer, noe som ble kraftig redusert fra 1990-tallet. Den gamle Findus-fabrikken i sentrum er revet og på tomta har kommunen bygd kulturhus. Fiskeforedlingen i byen er nå lokalisert på Forsøl og sysselsetter ca 5 % av den den gjorde i velmaktsdagene. Likevel er fiskeri fortsatt viktig for Hammerfest, ikke bare kvitfisk, men også havbruk.
Uten Statoil og ENI ville situasjonen ha vært ganske mer dramatisk fra ca 2000, da fiskeindutrien ble redusert i omfang. Uten Statoil og ENI er det likevel sannsynlig at Hammerfest ville ha funnet seg andre næringsveier, antakeligvis ikke like store som olje- og gass-sektoren, men likevel tror jeg at deres samarbeidskultur ville ha gitt resultater innen innovasjon i bioøkonomi og reiseliv – sektorer som byen rett og slett ikke har hatt kapasitet til å utvikle ved siden av olje- og gassnæringa. Hittil.
Et større Hammerfest vil kunne få mer til – og byen er i en heldig situasjon der både arealutvidelser og investeringer i ny transportinfrastruktur er under utvikling, selv om ny flyplass ennå trenger å passere en del viktige beslutningspunkt før planene kan bli realisert. Hammerfest vil merke at tyngdekraft og urbanisering gjelder også i Finnmark, byen har et godt grunnlag for fortsatt vekst og for forsatt å utvikle seg til å bli et attraktivt sted å leve og arbeide i – i det høye Arktis.
NILS ARNE JOHNSEN 
Veldig bra skrevet.