Tenk Tromsø – også på Langnes

Blogging gir tilbakemeldinger og reaksjoner: Samme dag som min forrige bloggpost om Tenk Tromsø og deres manglende folkemøte i bydelen Langnes ble publisert, tok både Tromsø kommune og Statens vegvesen kontakt med meg. Kommunen var ute ca 10 minutter etter publikasjonen av bloggposten, Statens vegvesens reaksjon kom etter noen timer.

Det er veldig bra.

Det skal nå avholdes åpent møte for innbyggerne på Langnes 24. november.

Dette er det jeg mener at innbyggerne i bydelen bør være opptatt av:

Langnes handelspark som bydelssenter

Langnes har 9 000 innbyggere og i løpet av få år vil det bygges 1 000 nye boliger i bydelen. En så stor bydel må ha en lett tilgjengelig bydelssenter. Langens sentrum er det samme som de sentrale deler av Langnes handelspark, det strekker seg fra Workinntunet/Huldervegen i sør til daglivarebutikkene Eurospar og Europris i Heilovegen i nord.

Hele dette området må få en lett tilgjengelighet for gående og syklende. I dag er det spesielt utfordrende for innbyggerne i Bo-i-Nord og Workinnmarka å komme seg til fots til både forretningene i Langes handelpark sør (Nye Coop Extra, Burger King, Sats) og til Langes handelspark nord (K1, Jekta og butikkene i Heilovegen): Det mangler fortau og gangfelt langs Huldervegen, det mangler et sammenhengende gang/sykkel-vegnett som krysser Erling Kjeldsens veg/Tverrforbindelsen (rv 862) og gir lett adkomst mellom handelsparken i nord og boligfeltene i sør.

Sørlige deler av Huldervegen må planlegges som en bygate med minst to nye fotgjengerfelt, fartshumper og 30-sone.

Nye Ærfuglvegen må også planlegges og bygges som en bygate med høyest prioritering for buss, gang og sykkel, dernest biltrafikk. Veien vil være adkomstvei og busstrase for flere hundre boliger som skal bygges på Nedre Håpet, det må prioriteres.

Bevaring av grønne lunger og friområder

Med snart 10 000 innbyggere og store areal til forretninger og trafikkareal i bydelsetrum, så er det viktig å bevare grønne lunger og friområder. Flere av de grønne lungene vil være buffersone for støy og støv fra trafikken på Huldervegen, Ærfuglvegen og Erling Kjeldsens veg (som fremdeles vil ha stor trafikkmengde etter at Tverrforbindelsen legges i tunnel).

Reduksjon av svevestøv

Tromsø har siden svevestøvmålingene ble innført i 2003 hatt helsefarlige nivå av svevestøv i vinterdekk-sesongen. Hovedveitrafikken i dette området vil være høy, selv etter at Tverrforbindelsen legges i tunnel. Det er viktig at alle kommunale veier nært boligområdene får lave farstssoner, dette reduserer både støvproduksjon og støy fra piggdekk.

Nye veiforbindelser fra hovedveier til boligfelt må være trygge

Når nedre Huldervegen og nye Ærfuglvegen etter gjeldende regularingsplan kobles sammen med Erling Kjeldsens veg i en rundkjøring, vil spesielt adkomsten til øvre Huldervegen og boligområdene med adkomst til Ærfuglvegen bli utfordrende. Nedre del av Huldervegen vil bli en av byens mest trafikkerte veger. For å unngå farlige situasjoner for adkomst til øvre del av Huldervegen, må fartssonene være 30 km/t og det må være opphøyde fotgjengeroverganger.

Bussholdeplasser tilpasset stort antall passasjerer

Bussholdeplassene langs hele nye Ærfuglvegen og hele eksisterende Huldervegen må oppgraderes med busslommer og store busskur/venteskur. I dag er det bare busskur langs sørsiden av Huldervegen, dvs for venting på busser som skal til sentrum. Noen av disse busskurene er allerede for små, de er planlagt for betraktelig færre innbyggere og busspassasjerer enn det vi har i dag, ikke minst sett i forhold til boligvekst og ønsket vekst i kollektivtrafikkandel de neste årene.

Fortau i hele Langnesbakken

Det er underlig for svært mange gamle og nye innbyggere i bydelen at det ikke er fortau langs hele Langensbakken, Dette er en høytrafikkert kommunal vei – og den har vært det i over 3o år. Trafikken vil øke med de nye boligene som bygges i øvre del av Huldervegen. Det er en stor mangel at det ikke er etablert fortau allerede.