Jeg må først fastsette at dette er en bloggpost jeg helt og holdent skriver som privatperson og at min idé ikke er diskutert med noen andre. Idéen er også helt mulig skyte ned, det er fritt fram – jeg har ingen prestisje i det!
Som styreleder i Stiftelsen Tromsø Kunstsenter har jeg inngående kunnskap om det opprinnelige Tromsø Museum, monumentalbygningen i Muségata 2. Stiftelsen Tromsø Kunstsenter eier dette bygget og Muségata 4 som ligger bak nr 2. Stiftelsens eneste formål er å eie disse to byggene og leie dem ut til kulturformål. I dag leies Muségata 2 ut til Tromsø Kunstforening, Loftet Arbeidsfelleskap (kunsternsamarbeid om atelier) og Stiftelsen Idar Ingebrigtsens Dødsbo.
Muségata 2 er Tromsø bys gave til seg selv ved 100-årsjubileet som by i 1894. Bygget har inneholdt Tromsø Museum, Tromsø Kunstskole og Tromsø Kunstforening. Det har også vært hjem for radikale husokkupanter. I tillegg har mange kunstnere hatt sitt atelier der. Stiftelsen som eier det ble opprettet av Tromsø kommune og Tromsø Kunstforening i 1980.
I disse dager utføres det nødvendig vedlikeholdsarbeid på tak og gesims på bygget. Stiftelsen har fått 1 mill kr i støtte fra Norsk Kulturminnefond, et uvanlig stort tilskudd fra den institusjonen. I tillegg bidrar Stiftelsen med egenkapital og banklån, slik at det i sum er 2 mill kr til rådighet. Dessverre er dette ikke nok for å vedlikeholde hele taket, blant annet må de to pipene demonteres uten å bli bygget opp igjen – og bygget mister er del av sin visuelle profil. Hele bygget har behov for 8 – 9 mill kr i tillegg for å kunne settes i bærekraftig stand – vedlikeholdsetterslepet er veldig stort.
Tiltakene som gjøres på taket vil sikre inngangspartiet i øst (publikum) og nord (personal) for ras av murstein, takstein og is. Det har vært ras fra tak og gesims over flere år, det siste året har uteområdet vært sperret av med sperregjerde av sikkerhetshensyn: ingen kan bevege seg inntil bygget uten overhengende fare. Dette blir det nå rettet på.
Men etter dette tiltaket er gjennomført, har Stiftelsen Tromsø Kunstsenter ingen mulighet til å gjøre noen nye tiltak uten svært store bidrag av finansiering fra andre parter. Finansieringssøk er i seg selv så ressurskrevende at Stiftelsen ikke har ressurser til det. Det er en dårlig spiral.
Kan dette området revitaliseres gjennom å bygge det nye Universitetsmuseet i sammenheng med bygget fra 1894?
Grovt sett kan det være tilgjengelig tomt på ca 7 – 8 000 m2 (blått og gult område), hvor deler av tomta kan bygges ut under bakken for for eksempel magasiner og café (skissert gult på tegningen). Plassen foran Muségata 2 kan bli taket på en parkrestaurant og selve parken kan designes som et kombinert utstillingsrom og park med utescene. Lysgraver til magasiner under bakken kan bli til levegger i parken. Jeg er ikke arkitekt, noen med fagkompetanse burde vurdere det.Her er det mange muligheter for kreativ utfoldelse!
Arealet mellom Muségata 2 og 4 og parkeringsplassen til Fylkeshuset vil kanskje være stort nok til i sum å gi de ca 25 000 m2 som trengs for et nytt museumsbygg, spesielt hvis deler av bygget kan være i et tårn eller høyblokk (kontordelen for eksempel) og spesielt hvis fylkeskommunen kan avse litt av sitt parkeringsareal til byggetomt. Området har allerede en høyblokk som den nye kan «snakke med»: Høyblokka på Fylkeshuset.
Det kan være at det ikke går an å bygge på tunnel-taket til Sentrumstangenten og det er mulig at fylkeskommunen ikke er interessert i å samarbeide med Universitetet og kommunen om dette. Det er mange mulige svakheter, men uansett om dette vil kunne være et mulig prosjekt eller ikke, så vil det være nettopp slike store prosjekt som kan berge Muségata 2: Monumentalbygget har et sterkt behov for total restaurering for ikke å måtte stenges i løpet av de neste 3-5 årene. Det er fakta.
0 kommentarer på “Nye og gamle Tromsø Museum i ett?”