Arktiske Alta

Alta har mange muligheter og utfordringer som Finnmarks største samfunn. Kommunen innehar – og kan utvikle ytterlige nye –  viktige roller regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det bor 20 000 mennesker i Alta, det vil si at litt over hver fjerde finnmarking bor i denne kommunen. Alta har nådd en størrelse og en demografi som gjør dette til et av de mest bærekraftige samfunn i nord. Nøkkelen til denne posisjonen er høy kompetanse (Alta har hatt høyskoleutdanning lenge og Norges Arktiske Universitet har nå en stor campus der), sentralitet i forhold til logistikk (flyplass, havn og E6 ligger som naboer i Bukta), et bredt næringsliv i tillegg til offentlig forvaltning (akvakultur, bygg- og anlegg, reiseliv og bergverk som gode eksempler) og høye bo-kvaliteter (et godt planlagt bysamfunn på mange måter).

Alta har hatt høyskoleutdanning lenge og Høyskolen i Finnmark valgte klokt samarbeid og fusjon med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Det å samarbeide med de nærmeste nabosamfunn i regionen er en god oppskrift for vekst.

For persontransport og logistikk er Alta i en svært gunstig posisjon: Stamrute-lufthavn, havn med stort utviklingspotensial og E6 ligger plassert ved siden av hverandre midt i bysamfunnet.

Næringslivet i Alta er bredt sammensatt og gir sammen med offentlig sektor et bredt arbeidsmarked, også for arbeidstakere med høyere utdanning. Altas næringsliv er sterkt innen bygg- og anleggsnæringa, akvakultur og forskning. Alta har hatt status som reiselivsdestinasjon over flere tiår og reiselivsnæringa og Universitetets Campus i byen har høy kompetanse på denne næringa. Alta har også en bergverksindustri: skiferdriften i Tverrelvdalen har pågått siden 1860, i tillegg tas det ut nefelinsyenitt på Stjernøya (siden 1961). Tidligere har det også vært kobbergruve i kommunen.

Som regionalt senter er Alta viktig for nabosamfunnene, spesielt de andre kommunene i Vest-Finnmark og de nordligste kommunene i Troms. Næringslivet i Alta har i stor grad bidratt i Hammerfests utvikling: Altas bygg- og anleggsnæring, rådgivere og servicenæringer har vært viktige for Hammerfest. Når næringslivet finner et marked for sine tjenester, så er det et reelt behov for by-samarbeid. Det media-skapte bildet av sterk rivalisering mellom disse to byene gjelder innenfor andre sektorer: spesielt helsesektoren.

Alta har høye bo-kvaliteter for en økende befolkning. Byen er godt planlagt på mange måter og i fjor fikk Alta Statens miljøbypris «for å ha vist imponerende vilje til å motivere folk i alle aldre til å ta sykkelen i bruk året rundt». Byen har den største samiske elevgruppen på videregående skolenivå i Finnmark, i kraft av sin samfunns-størrelse og nærhet til det samiske kjerneområdet. Bredden i næringsliv og offentlig sektor gjør at arbeidsmarkedet er attraktivt.

Alta kommune jobber nå med en ny samfunnsplan. Denne planen kan tydeliggjøre hvilken rolle Alta skal utvikle regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Regionalt kan Alta utvikle sin rolle som Finnmarks største samiske samfunn. Altas lokalisering gjør at Alta kan ta en rolle som er viktigere enn Tromsø som har klart flest samiske innbyggere av kommunene i Nord-Norge. I Alta vil det samiske samfunnet kunne utvikle seg mer i direkte kontakt med de samiske kjerneområdene på grunn av sin geografi. Alta kan være foregangskommune innen bærekraftig næringsutvikling for reindriftsnæringa: hvordan skal denne næringa proaktivt bidra i et stort samfunns utvikling? Dette vil være verdifull kompetanse som kan eksporteres til store deler av nordområdene.

Alta kan bli et nasjonalt sentrum for utvikling av det samiske samfunnet. Innenfor næringsliv er reindrift, akvakultur og reiseliv sektorer hvor Alta kan ta nasjonale roller. Alta er den største villmarks-byen i Norge. Byen er allerede godt kjent for Finnmarksløpet. Helårs villmarksturisme i urbane rammer kan være en rolle som kan gi vekst innen mange næringer: reiseliv, forskning, teknologi og arkitektur.

Arktisk Skandinavia er satt på dagsorden av regjeringene i Norge, Sverige og Finland. I rapporten «Vekst fra nord» foreslås det samarbeid innen fire sektorer: bærekraftig bergverksindustri og reiseliv er to av disse. Innenfor disse områdene kan Alta ta en internasjonal rolle. Mange små samfunn i nordområdene har gruvedrift som en del av sitt næringsliv og flere samfunn vil ha muligheter for en bærekraftig utvikling som følge av ny bergverksindustri. Alta kan være med å utvikle kompetanse og næringsliv som bidrar i slik bærekraft internasjonalt. Innen reiseliv er det et stort potensial i å utforske samarbeid med finske reiselivsbedrifter. Et samarbeid med Tromsø om utvikling av nordlys-turisme er også en mulighet. Tromsø trenger en balansert utvikling for at denne nisjen skal bli bærekraftig i det lange løp –  og Alta kan bidra.

Mange små samfunn i nordområdene har store utfordringer når det gjelder bærekraftig vekst. Som et eksempel vil Rambøll i juni arrangere et rundebordsmøte i Nuuk om Grønlands utvikling. Alta kommune vil bli invitert til å delta, som eneste bysamfunn i Norge, fordi Nuuk har mye å lære av Alta. Rambøll håper at dette vil kunne iverksette konkrete utviklingsprosjekt hvor kompetanse fra Alta vil kunne bidra på forretingsmessig basis.

Altas kompetanse og bevisste framtidige valg av utvikling vil gi positive effekter for nabokommuner, Nord-Norge og nordområdene internasjonalt.

Alta er størst i Finnmark. Det er spennende og gir muligheter som ingen andre samfunn har.

—

—

—

Også lett omskrevet som kronikk i nord.24 23.02.2015 http://www.nord24.no/__Alta_kan_ta_internasjonal_rolle-5-32-18171.html