Som deltaker på Arctic Frontiers for 6 gang på rad har jeg lagt merke til en relativt stor endring. De første årene jeg deltok fikk jeg inntrykk av at konferansen i hovedsak var et møtested for forskere og andre interesserte innen naturvitenskap, urbefolkning, geopolitikk og annen polarforskning. De første årene var det for meg litt underlig at konferansen hadde et oljeselskap som hovedsponsor, siden det var svært få tema rettet mot næringslivet og dermed også få næringslivsaktører til stede som deltakere.
Etter hvert har deltakelsen fra internasjonal politikk og diplomati blitt veldig bra og og konferansens Policy Session har blitt et sted for å uttrykke holdninger, meninger og interesser på vegne av nasjoner. I år presenterte Norge, Sverige og Finland rapporten: Growth from the North, noe som representerer et nytt næringslivsrettet felles utviklingprogram for det vi før kalte Nordkalotten, nå: Skandinavisk Nord eller Scandinavian Arctic. Rapporten peker på fire hovedsamarbeidsområder. LNG fra Norge til industri i alle tre land, grønn gruvedrift (henger godt sammen med LNG som energikilde), turisme og reiseliv og til slutt kompetanse om is.
I år ble konferansen utvidet med en ny sesjon: Business Session. Den første utgavens program inneholdt både bedriftspresentasjoner (kanskje unødvendig og en barnesykdom), debattinnlegg, paneldebatter og business-to-business møter. Innleggene ga innblikk i muligheter og utfordringer for industriutvikling i nordområdene, spesielt innenfor olje- og gassnæringen og mineralnæringen. Det var mye fokus på teknisk industrielle utfordringer, men Rambøll hadde et innlegg om det vi ser på den antakeligvis største utfordringen i Nord: hvordan vil samfunnene nasjonalt og lokalt kunne ha kompetanse og kapasitet til å håndtere industriell vekst, spesielt internasjonale prosjekt innenfor industri, logistikk og samferdsel i det høye nord.
Dette var den første åpne engelskspråklige og internasjonale næringslivskonferanse i Tromsø. Tromsø og Nord-Norge har behov for det. Vår landsdels posisjon internasjonalt er vel så viktig som vår nasjonale posisjon. Vårt næringsliv står foran en stor mulighet når internasjonaliseringen øker i vår region, men det kan også bli utfordrende for lokale aktører hvis denne trenden ikke håndteres strategisk riktig. Neste år vil deltakelsen fra nordnorsk næringsliv forhåpentligvis bli større. Det er behov for det. Et annet behov som kommer tydelig fram er høyere kompetanse i engelsk forretningsspråk. Det må nordnorske bedriftsledere kunne på et relativt høyt nivå. Dette kan være noe for næringsforeningene å gripe fatt i.
Business Session ble avholdt i Tromsø sentrum, mens resterende del av konferansen ble avholdt på Universitetet. For en del deltakere ble det dermed en del transport fram og tilbake. Kanskje konferansen nå har blitt for stor i forhold til de fasilitetene som finnes i Tromsø? Det ideelle må være at hele konferansen kan avholdes på samme sted.
Et annet hovedtrekk ved konferansen, og da spesielt Business Session, er den svært store deltakelsen fra Finland. Også i fjor var deltakelsen stor. Finnene – og da spesielt offentlig forvaltning og bedrifter i Oulu .- er svært interesserte i forretningsmuligheter i Nord-Norge. De er sultne på utvikling og de nordnorske bedrifter som tar denne interessen alvorlig vil kunne få et fortrinn, enten de ser på finnene som leverandører, konkurrenter eller samarbeidspartnere: finnene har høy kompetanse på flere tekniske felt og har et prisnivå som er lavere enn vi er vant til. Den nyetablerte flyforbindelsen mellom Oulu, Luleå og Tromsø vil forsterke denne utviklingsmuligheten.
Jeg vil med høye forventninger med sikkerhet også delta neste år. Dette er den største og viktigste internasjonale konferanse om Nordområdene og et unikt møtested for å utforske internasjonale arktiske forretningsmuligheter.
—————————
Les mer om Rambølls deltakelse på konferansen her: http://www.ramboll.com/media/rgr/cross-border-leadership-in-focus-at-arctic-frontiers-conference
NILS ARNE JOHNSEN 
0 kommentarer på “Arctic Frontiers 2015”