Landet heves – effekten av siste istid påvirker store investeringer

Selv har jeg vokst opp i et område av landet som bærer tydelige spor av at landet har hevet seg siden siste istid: i Varanger er gamle strandlinjer som viser kystlinjens endring over de siste 10 000 år godt synlige. Det er spor av rullesteinsfjære og annen strandlinje mange titalls meter over dagens havnivå.

Havstigningen gir ikke spesielt store utfordringer for samfunnet langs kysten av Nord-Norge, konsekvensene er større i Bottenviken hvor landet stiger relativt rakst og hvor havet er grunt. Luleå by har blitt flyttet på grunn av dette allerede. Det skjedde så langt tilbake som i 1649. Da hadde byen eksistert siden de første bymessige bosettinger på 1300-tallet ved datidens utløp av Lule-elven i Bottenviken. Landhevningen i området er 0,8 cm i året, og denne hevingen har vært konstant i historisk tid.

Landhevingen langs Bottenviken gir utfordringer i forhold til å opprettholde og vedlikeholde havner og farleder for skipstrafikk.

I Luleå har man beskrevet et større investeringsprogram som er nødvendig for å beholde funksjonalitet for farled og havn. Havnen i Luleå er med likhet av Narvik, en utskipingshavn for jernmalm. Det fraktes 9 millioner tonn gods over Luleå havn årlig, hvor av 6 millioner tonn er jernmalm. Når landet heves med nesten en cm i året, blir behovet for investeringer etterhvert svært store. Bare utredningen av utbedringene vil koste mellom 40 og 60 mill SEK. Anleggskostnadene vil komme på en til to milliarder SEK. Prosjektet er ikke finansiert, men det ligger inne en søknad om finansiering hos det transeuropeiske transportnettverket TEN-T.

Om investeringen gjennomføres eller ikke, vil kunne få betydning for Malmbanens andre havn: Narvik. Også Narvik har store investeringsbehov for å kunne ta i mot større mengder jernmalm. EUs transportplanlegging og investeringsbeslutninger vil dermed gi føringer for hvilke tilsvarende planprosesser og beslutninger som må gjennomføres i Norge for Narviks del.