Regionalutvikling

Fylkeskommunenes ansvar for vei gripes ulikt an i nord

I 2010 overtok fylkeskommunen ansvaret for Statens såkalte «øvrige riksveger», grovt sett alle riksveger som ikke er E-veier (Europa-veier). I Finnmark og Nordland ble også noen av de mest trafikkerte øvrige riksveier beholdt av Staten, f.eks Rv 80 mellom Fauske og Bodø og Rv 94 mellom Skaidi og Hammerfest.

Dette var et av de viktigste resultatene av regjerningens forvaltningsreform, en reform som i utgangspunktet også inkluderte en politisk diskusjon om å erstatte dagens fylkeskommunale forvaltningsnivå med 5-10 regionale forvaltningsnivå. I Nord-Norge gikk diskusjonen friskt, det toneangivende politiske miljø i Troms var for en nordnorsk region, mens i Nordland og Finnmark var man i hovedsak i mot.

Ansvaret for veiene var en stor endring av fylkeskommunenes ansvar, i Nordland og Troms har fylkeskommunene nå ansvar for 80% av hovedveinettet. Med det økte ansvaret fulgte det også økning i de statlige overføringene til fylkeskommunene. Men i utgangspunktet er fylkeskommunene i hovedsak frie til selv å prioritere pengebruken innenfor sitt ansvar, som en politiker poengtert eksemplifiserte i 2010: – Det er opp til meg å bestemme om folk skal ha hull i tennene eller om det skal være hull i veiene.

Med ansvaret for veiene fulgte også ansvaret for etterslepet på drift og vedlikeholdet, kostnadsoverskridelser på igangsatte veiprosjekt og uforutsette store oppgaver som Breivikeidet bru på Rv 91 i Troms.

Ansvaret kunne ha blitt et verktøy for fylkeskommunale politikere. De kunne ha valgt nye driftsformer og kontraktsformer for drift- og vedlikehold av veier og fergesamband, men i all hovedsak har de fortsatt den drifts- og kontraktsstrategi som Staten har arbeidet frem. Det er naturlig, siden Statens vegvesen fortsatt ivaretar det faglige ansvaret både for Staten og fylkeskommunene. Det samme gjelder innen for investeringer, det er Statens vegvesens strategier som gjelder, vi har f.eks. ikke sett en eneste OPS-kontrakt hittil i Nord-Norge.

Nordland fylkeskommune har sett utenifra håndtert ansvaret for vei og ferger relativt uproblematisk.  Selvfølgelig er det også i Nordland tøffe diskusjoner om prioritering av investeringsmidler: nye veier og utbedring av gamle veier, er et viktig politisk virkemiddel for samfunnsutvikling og vekst.

I Troms har fylkesordføreren med støtte fra fylkesrådets leder nettopp sendt et brev direkte til statsministeren, hvor de sier at Staten må ta et større ansvar for at fylkesveiene i Troms er i et økende forfall og at budsjettmidlene til fylkeskommunen ikke strekker til i forhold til ambisjoner om nye vei-prosjekt. Prosjekt som Bjarkøyforbindelsen som har stått i kø i 15-20 år, har ennå ikke fått budsjettvedtak som kan gi oppstart. Fylkeskommunen er på mange måter bundet opp av investeringsprioriteringer de gjorde før de fikk ansvar for de øvrige riksvegene. Nå viser realitetene at de øvrige riksvegene trenger betydelige andeler av det samlede fylkeskommunale veibudsjettet, gamle prioriteringer blir derfor vanskelige å gjennomføre. Og politisk virker det som om det ikke er aktuelt å gjøre investeringsprioriteringene på nytt, innenfor det nye økte ansvaret fylkeskommunen fikk i 2010.

Finnmark har fylkesting i dag og i morgen. En av de store sakene der er skolestrukturen i fylket. Sentrale politikere, bl.a. fylkesordføreren, har før møtet i fylkestinget foreslått å ta budsjettmidler fra samferdselssektoren for å opprettholde skolestrukturen.  Folkehøyskolen i Pasvik og det videregående skoletilbudet i Tana og Vardø er i faresonen for kutt og nedleggelser. Samferdselssektoren har allerede svært knappe rammer.  Fylkeskommunen har ett stor og viktig veiprosjekt i gang: ny vei over Ifjordfjellet, noe som binder opp investeringsrammen for flere år fremover. I tillegg uttaler samferdselssjefen i Finnmark til «Finnmarken»: – Med dagens tempo blir veier med 20 til 30 års holdbarhet vedlikeholdt med 57 års mellomrom.

Troms og Finnmark er fylker med relativt lavt antall innbyggere. De to fylkeskommunene har ansvar for et svært stort veinett. Prioriteringene blir vanskelige. Dette er effekten av forvaltningsreformen, ansvaret har økt.

0 comments on “Fylkeskommunenes ansvar for vei gripes ulikt an i nord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: