Øst er øst og vest er vest

En omskrivning av Kiplings linje i diktet «Balladen om øst og vest» kan i Tromsø-sammenheng bli: fag er fag og politikk er politikk, og aldri skal de to møtes – i hvert fall ikke i denne by. Valg av ny trasé for E8 i Ramfjord besluttes høyst sannsynlig ikke i Tromsø, men i regjeringen.

Beslutninger om all arealplanlegging skal etter loven gjøres av kommunestyret i de enkelte kommuner. Dette er uavhengig av hvem som har ansvar for selve arealutviklingstiltaket, i dette tilfellet Staten som er ansvarlig forvaltningsnivå for stamveiene. Statens ansvar inkluderer å finansiere og bygge nye stamveier. Staten har også ansvar for at trafikkavviklingen på landets hovedveinett foregår effektivt, miljøbesparende og trafikksikkert. Statens vegvesen ivaretar dette ansvaret for Staten.

Statens finansieringsansvar tilsier ikke at all finansiering automatisk skal komme fra statlige budsjett. Det er praksis fra alle regjeringer de siste 15 år at veiutbygginger delvis skal finansieres av brukerne. På denne måten har Norge fått realisert svært mange veiutbygginger, både på statlige og fylkeskommunale veier. I all hovedsak er alle veiprosjekt i byområder de siste 15-20 år delfinansiert av brukerne gjennom bompenger. Tromsø er en by – og byområdet kan absolutt defineres til å inkludere Ramfjord.

Staten har også som ansvar å planlegge nye stamveier, slik som E8 i Ramfjord. Dette har Statens vegvesen holdt på med i flere etapper siden 1989. I følge plan- og bygningsloven er det likevel Tromsø kommune som vedtar valg av trasé – og etter det – reguleringsplanen for den valgte trasé. Kommunen har valgt trasé i formelle overordnete planprosesser flere ganger: i 2000 (første trasé på østsiden), i 2002 (andre trasé på østsiden), i 2003 (tredje trasé på østsiden) og i 2008 (på vestsiden). I 2012 avviste kommunen reguleringsplanen som Statens vegvesen hadde utarbeidet for vestre trasé: kommunen ville heller at det fremmes en reguleringsplan for østre trase. I praksis gjorde de et nytt trasévalg, noe som ble gjentatt da kommunestyret sist uke vedtok en kommunedelplan for all arealbruk i Ramfjord – inkludert fremtidig trasé for E8.

Det er knyttet flere formelle innsigelser til dette trasévalget. Rambøll jobber nå på oppdrag fra kommunen med å foreslå løsninger på noen av innsigelsene. Det gjelder støy, virkning på naturmiljø og kulturminner.

Faglig sett kan det finnes tekniske løsninger på de fleste utfordringer i slike planprosesser. Alle slike løsninger har en pris. De samlede kostnader for de ulike veitraséene er avgjørende for hvilken trasé som velges. Det er Staten som avgjør dette, som regel Statens vegvesen. I Ramfjord legges det opp til at denne beslutningen vil bli tatt i regjeringen. Både forrige og nåværende regjering har engasjert seg i beslutningsprosessen. Samferdselsminister Solvik-Olsen har meddelt at han vil at veien skal planlegges slik som kommunen ønsker, dvs at østre trasé skal gjennomgå en fullverdig planprosess.

Det vestre alternativ har ingen formelle innsigelser. Alternativet gir fire km kortere vei for hovedtrafikken til Tromsø enn østre trasé. Det betyr mye for veimyndighetene. Fordelen med østre trasé er at den også ivaretar rv 91: veien til Breivikeidet og Lyngen føres dermed utenom Ramfjordbygda, vestre trasé løser ikke dette. Det sier seg selv at innsigelser gjør at planprosessene tar lengre tid, som hovedregel ett år.

Statens og fylkeskommunens fagorganer og dermed sektormyndigheter med formell innsigelsesrett innenfor vei, naturmiljø og kulturminner har varslet innsigelser til østre trasé: Statens vegvesen, Fylkesmannen, Sametinget og Troms fylkeskommune. Innsigelsene gjør at vedtak som gjøres av kommunestyret ikke gjelder før disse innsigelsene trekkes. Det iverksettes mekling for å få dette til. Det er Fylkesmannen som ivaretar meklingsfunksjonen. Hvis partene ikke blir enige, avklares planen til slutt i regjeringen. Tidligere var det miljøvernministeren som hadde ansvar for dette. Nåværende regjering har endret det til næringsministerens ansvar. Selv daværende SV-miljøvernminister Erik Solheim valgte å vektlegge Tromsø kommunens syn sist gang en veiplan var til avklaring i regjeringen: da Statens vegvesen hadde innsigelse til valg av busstrasé på Kvaløysletta på 2000-tallet.

Solvik-Olsen har gitt et signal, men statlige og fylkeskommunale etater skal likevel ivareta de interesser de er satt til å forvalte. Derfor foreligger det innsigelser fra tre statlige og en fylkeskommunal sektormyndighet til østre trasé. Målet for all arealplanlegging er at enighet mellom de ulike interesser i samfunnet skal oppnås lokalt. Statens vegvesen Region nord, Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune har fremdeles muligheten til å vise at dette lar seg gjøre.

Det hadde passet seg bra for landsdelens og Tromsøs nasjonale posisjon om fag og politikk finner sin forening her og ikke som en siste løsning i Oslo. Det er spesielt viktig at Statens vegvesen i Nord-Norge, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune prøver å få dette til. Det vil legge an samarbeidsklimaet for de nye store vei-investeringene som er nødvendige i Tromsø-regionen på relativt kort sikt: hovedveinettet i Tromsø by inklusive kollektivtraséer og ny forbindelse til Kvaløya. Tromsø har hatt utviklingsstopp på grunn av underdimensjonert veisystem for lenge allerede. Kan regionvegsjef Torbjørn Naimak, fylkesrådsleder Line Fusdahl og byrådsleder Øyvind Hilmarsen få dette til?

(Kronikk i Nordlys 03.04.2014)