Hovedveien tvers over Tromsøya rv 862 Erling Kjeldsens veg – eller Tverrforbindelsen – utredes nå lagt i tunnel av Statens vegvesen og Tromsø kommune. Tiltaket vil kunne få gode trafikale effekter:
– Stigningsgraden på veien er høy, noe som regelmessig gir problemer for fremkommelighet for tungtrafikk på glatt føre. En hovedvei i tunnel eliminerer dette. I tillegg vil biltrafikkens drivstoff-forbruk gå ned siden motbakkene blir borte.
– Tre kryss langs veien er utsatt for trafikkulykker. Trafikken på rv 862 er så høy at trafikk fra det sekundære veinettet (som har vikeplikt) i lange perioder blir stående på vent, noe som setter tålmodigheten på prøve og dermed gir stor ulykkesrisiko.
– Miljø- og helseeffekten av at gjennomgangstrafikk blir lagt i tunnel er vesentlig for boligområdene på begge sider av veien, det gjelder for både støy og svevestøv. Gangtrafikk i området blir også mer attraktivt og tilrettelagt av samme årsak.
I tillegg til de åpenbare trafikale effekter, mener jeg at en annen verdifull effekt må vurderes inn som en fordel ved veiprosjektet: det blir frigjort verdifullt areal.
Et tenkt eksempel: Langs ca 700 meter av Tverrforbindelsen er det et parallelt kommunalt veisystem. Lengre deler av dette er i dag buss-vei. Bredden på trafikkarealet her varierer fra ca 90 meter i vest til 30 meter i øst. Hvis gjennomgangstrafikken blir borte fra området kan dagens veitrasé kunne benyttes til andre formål, for eksempel boligbygging. Et grovt anslag gir ca 20 000 m2 areal til et slikt prosjekt. Tverrforbindelsen har til dels fjellskjæringer mot sørøst og mot Tromsø-marka langs denne strekningen. Disse skjæringene kan skjules ved tilpasset blokkbebyggelse. En tenkt blokkbebyggelse kan ha en høyde som gir fasade også mot sørøst for de øverste etasjene. Det betyr at det for eksempel kan bygges en boligslange etter inspirasjon fra Ørestad, men her med forskjellige høyder som følger terrenget. Det kan også vurderes å legge inn andre formål i tillegg til boliger i et slikt prosjekt.
Verdien av det frigjorte arealet kan også tenkes å være en del av finansieringen av tunnelprosjektet. Hvor mye en slik tomt er verdt, avhenger av hvilken reguleringsplan som blir vedtatt. Reguleringsplanen gir bestemmelser over høyder og utnyttelsesgrad. En godt tilpasset boligprosjekt vil kunne gi en verdi på flere tusen kroner pr kvadrat tomt. Hvis man forutsetter at det gis mulighet til å bygge blokker i tre til seks etasjer, kan tomteverdien anslås til flere titalls mill kr. Det vil være er et vesentlig finansieringsbidrag til tunnelprosjektet.
Det frigjorte areal kan også vurderes brukt til bybane eller andre kollektivtrafikkløsninger, gjerne kombinert med boliger i mindre omfang. Også andre formål kan være aktuelle, men bynære boligområder er spesielt verdifulle for bysamfunnet: slike boligområder skaper lavt behov for biltrafikk, beboere her kan i høy grad benytte kollektivtransport, sykkel og gange for daglige arbeidsreiser.
Bildet under viser Boligslangen i Ørestad i Danmark, med metrolinje ved siden av. (foto: Jens Lindhe). Hentet fra: http://www.dac.dk/en/dac-life/copenhagen-x-gallery/cases/boligslangen/
NILS ARNE JOHNSEN 
Spennande tenkt