Byutvikling

Fra Company Town til logistikk-knutepunkt

Siden 1902 har Narvik vært havn for utskiping av jernmalm for LKAB via jernbane fra Kiruna i Sverige. Denne uka har vært nok en historisk milepæl for malmbyen, første last med jernmalm fra den nye gruve-aktøren Northland Resources ble sendt fra Narvik med Star Norita.

I tillegg til LKAB er altså aktør nummer to nå i gang med virksomhet i Narvik. Northland bygger nå en terminal på Fagernes i Narvik som vil kunne skipe ut 5 mill tonn jernmalm i året (foto ovenfor). På lengre sikt har Northland ambisjoner om å øke dette til 10 mill tonn i året, men da trengs det en ny og større terminal. Også LKAB har planer om å utvide terminalkapasiteten fra ca 20 til 35 mill tonn i året.

Narvik har en unik posisjon som eksporthavn i Norge. Eksporten er fra svenske gruver. Northland Resources har rettigheter til jernmalm også i Kolari i Finland. Også denne malmen vil de fortrinnsvis eksportere ut via Narvik.

I over 100 år har LKAB vært hjørnesteinsbedrift i Narvik, og byen har på mange måter vært en «company town»: LKAB har vært en viktig bidragsyter og premissgiver for byens utvikling. Ofotbanen, som har sin opprinnelse som malm-bane, har gitt Narvik en viktig rolle som logistikk-knutepunkt for gods- og varetransport. Hålogalandsbrua som har hatt byggestart i år, vil forsterke denne posisjonen. Det investeres ca 2 mia kroner i bru og veisystem som binder Narvik by nært sammen med nordlige deler av kommunen, gir kortere reiseavstand til Evenes lufthavn, Harstad og Tromsø. E6 kortes inn med hele 18 km.

Øyjord rett nord for Narvik vil gi verdifulle vekstareal for byen, bare fem-seks minutters kjøring fra sentrum. Dette er areal som både kan benyttes til industri og bolig. Hålogalandsbrua står ferdig i 2017. Narvik kommune har dermed få år på seg til å foreta nødvendige arealprioriteringer for dette området. Dette satt Rambøll på agendaen i oktober 2011, på et godt besøkt tema-møte i samarbeid med Narvik Næringsforening.

Økt malmtransport gir behov for økt kapasitet på Ofotbanen. Det ideelle vil være to spor mellom Kiruna og Narvik. Dette vil i tilfellet bli et milliardprosjekt – på begge sider av grensen. Jernbaneverket skal etter planen ha en utredning av dette klar i løpet av våren.

I tillegg til tradisjonelle LKAB, vil nye aktører som Northland og andre gruveselskap med rettigheter i Nord-Sverige blir viktige premissgivere for Narviks videre utvikling. Økt jernbanekapasitet vil også gi økte muligheter for godstrafikk og vil kunne gi Narvik en viktig rolle som intermodalt logistikk-knutepunkt: jernbane, havn, vei og lufthavn vil gi unike muligheter både i nasjonal og internasjonal målestokk. Narvik vil kunne være en mulig havn for trafikk langs den nordlige sjørute mellom Europa og Japan over nordishavet.

Byens eksistens er historisk basert på transport. Byens fremtid og vekst vil bli dominert av det samme. Kombinert med teknologi- og høyskolemiljøet og reiselivsnæringa, vil transportsektoren gi Narvik store utviklingsmuligheter og utviklingsbehov. For en relativt liten kommune vil oppgavene framover være store. For å lykkes, må det tas strategisk viktige beslutninger om arealdisponeringer i løpet av få år. La planleggingen begynne!

0 comments on “Fra Company Town til logistikk-knutepunkt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: