Tromsø i stedet for Kairo

På vei hjem fra noen dagers opphold i Firenze valgte jeg enkleste flyreise til Tromsø, som innebar mellomlanding og skifte av fly i Paris. Direkte til Tromsø tar turen vanligvis 4 timer, men der var et tett snøfall i Tromsø som ga oss 45 ekstra minutter sirklende over skylaget. Flyet var forresten helt fullt.

Det ga meg god tid til å få en lang, interessant og hyggelig samtale med et fransk par fra Lyon som var på sin første tur til Norge. De hadde egentlig planlagt å være en uke i Kairo nå november, tydeligvis deres første ferie i lag etter at de ble foreldre for ett år siden. Så kom terroren og krigen i Israel og Gaza. Kairo var derfor uaktuelt.

På fransk TV så de et innslag med den norske statsministeren om krisen i Midtøsten. De ble overveldet over hva han sa og mente om situasjonen, ja egentlig ganske imponert: Han var balansert og tydelig – ingen i Frankrike kunne ha sagt det samme, det ville ha vært helt utenkelig, i følge dem.

Dermed tenkte de at Norge måtte være et godt alternativt reisemål, et land med en så pass bra politisk kultur, og da lokket Tromsø spesielt med sin nordlige posisjon og muligheter for å oppleve både snø og alpine områder ved kysten. De er selv fra noen fjellområder øst for Lyon. I turen har de også lagt inn overnatting både på Sommarøy og i Lyngen.

Etter hvert kom det også frem at de har en liten idé om kanskje å flytte nordover, og at deler av motivasjonen for turen er å sjekke ut om samfunnet her kan være et levelig sted for dem – og et sted for dem å slå seg ned, og å få seg arbeid: en jurist og en barnelege.

Jeg ga dem kortet mitt i tilfelle de finner det interessant å gå videre med den idéen.