Regionalutvikling

Seigpining eller helt nye muligheter?

Jeg er fra Vadsø. Jeg bor i Tromsø. Jeg er glad i begge byene, jeg mener at begge byene har gode kompetansemiljø og jeg håper at de begge kan få forutsigbare rammer for sin utvikling. Mine to hjembyer jobber nå med å identifisere sine roller og posisjonere seg for funksjoner i det nye fylket Troms og Finnmark, eller Finnmark og Troms.

Rammebetingelsene for hvordan fylkeskommunale roller og funksjoner kan fordeles og ikke minst ivaretas fra de to byene, er ganske forskjellige. De viktigste premissene er tilgjengelighet eller sentralitet, kompetanse og marked.

Tromsø er den største byen i det nye fylket og også det mest sentrale sted i fylket når det gjelder tilgjengelighet. De fleste innbyggerne i storfylket vil ganske greit komme seg til Tromsø, det samme vil de fleste bedrifter. Transportsystemet vil opprettholde Tromsø i en slik posisjon helt uavhengig av hvilke fylkeskommunale funksjoner som plasseres i byen: Størrelse, eller marked, og reisekostnader betyr noe.

8-10 fylkeskommunale lederstillinger i Vadsø vil aldri gi marked for flere flyruter til Vadsø fra flyplasser som Evenes, Bardufoss og Sørkjosen. Vadsø vil ikke få en bedret sentralitet eller tilgjengelighet hvis fylkeskommunens administrative og faglige ledelse har sin kontoradresse der: Det er lederne som må reise, blant annet til Harstad, Finnsnes og ikke minst til Tromsø – byer som i dag er vertsbyer for fylkeskommunale funksjoner, for å lede sine virksomheter. De må også reise, for det meste til Tromsø, for å ivareta sin funksjon og rolle i utviklingen av regionen, her sikter jeg ikke til fylkeskommunen, men til samfunnslivets utvikling i Finnmark og Troms. Det å ha kontoradresse i Vadsø vil i så måte godt kunne ivaretas ved å ha bostedsadresse i Tromsø.

Tromsøs tilgjengelighet og sentralitet og vil øke i takt med byens vekst, noe veksten i internasjonale flyforbindelsen til byen viser. Tromsøs relative andel av innbyggere i Troms og Finnmark vil vokse, noe som igjen øker sentraliteten: Urbanisering gjelder også i nord. Tromsø er allerede nesten 13 ganger større enn Vadsø.

I Vadsø er andelen innbyggere med høyere utdanning ganske stor. Vadsø har relativt store arbeidsplasser med behov for høyskole- eller universitetsutdannete i offentlig sektor. Alle tre forvaltingsnivå er sterkt tilstede i kommunen: kommunal sektor, selvfølgelig, fylkeskommunen med videregående skole og alle fylkeskommunale fagetater på fylkeshuset – og staten med regional stat, Forsvarets forsøksstasjon og Sykehusinnkjøp som de største. Næringslivet i Vadsø har i all hovedsak sitt marked i Vadsø eller Varanger, noen unntak har også nasjonalt marked.

Tromsø har en stor offentlig sektor på samme måte som Vadsø, med unntak av Forsvaret, og med tillegg av Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset, kulturinstitusjoner og en rekke forskningsinstitusjoner. Tromsø har store kompetansebedrifter med markeder både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Privat sektor er sammensatt og i vekst i mange sektorer: logistikk, fiskeri, telekommunikasjon, bioteknologi, kulturnæring og reiseliv som noen eksempler. Mange av disse arbeidsplassene har oppstått på grunn av unike forutsetninger knyttet til Tromsøs kompetanse og geografiske plassering.

Det samlede kompetansemiljøet i Vadsø har høyest kompetanse om Vadsø og Finnmark. På samme måte som Tromsø har høyest kompetanse om Tromsø og Troms – og utvilsomt mest samlet kompetanse om Nord-Norge, om Sverige, om Finland, om Island, om Russland, om Europa for øvrig og egentlig hele Arktis. Det bor for eksempel 650 russere i Tromsø og den samlede innvandrerbefolkningen er 10 000 personer. Det bor også flere samer i Tromsø enn i Karasjok, ifølge samemanntallet.

Universitetet i Tromsø har i år sitt 50-årsjulibleum, effekten av dette kan vi se i arbeidslivet i de fleste kommuner i Nord-Norge, og spesielt i Tromsø.

Markedskreftene gir en del positive utslag for de største byene, men også negative. Store arbeidsmarkeder i vekstsamfunn gir arbeidstakere mulighet å gjøre nye karrierevalg og velge overgang til nye arbeidsgivere. Samtidig gjør veksten at boligmarkedet har høy inngangsbillett, spesielt førstegangskjøpere i Tromsø er i en mer utfordrende økonomisk situasjon enn tilsvarende gruppe i Vadsø. Kostnadene ved å bo er høyere i Tromsø enn i Vadsø. De som investerer i bolig i Tromsø, har riktignok høyere sannsynlighet for en positiv verdiutvikling enn de som investerer i Vadsø, dette rett og slett fordi innbyggertallet og dermed etterspørselen etter boliger vokser. I Vadsø er forventingen om befolkningsvekst mer usikkert enn i Tromsø. Dermed er også boligprisene i Vadsø betydelig lavere enn i Tromsø, noe som er et positivt element i regnestykket.

En annen generell ulempe ved små arbeidsmarkeder i byer som ikke er i vekst, er nepotisme: Begunstigelse av familie, slekt og venner. Selv (feilaktig) mistanke om nepotisme kan gi uheldige effekter i form av manglende tillit og lojalitet.  Dette foregår selvfølgelig også i større arbeidsmarkeder. Men i vekstarbeidsmarkeder får det ikke like stor plass: det er plass til flere – også kandidater utenfra som ikke har sosiale relasjoner i den byen de søker seg jobb i.

For rekruttering til toppstillinger i fagetater og administrasjonen til den nye fylkeskommunen, vil mengde og samlet kvalitet på søkerne bli større i en stor by enn i en vesentlig mindre by. Det kan godt være at Vadsøs geografiske posisjon ikke vil bety noe, men størrelse vil.

Stordriftsfordeler i transport, produksjon og vareomsetning gir i teorien også lavere priser for konsumenter i Tromsø enn i Vadsø. Det å reise ut, enten på ferie eller tjenestereise, har også lavere priser hvis man bor i Tromsø enn i Vadsø. For den nye fylkeskommunens ansatte er også reisetid viktig. Reisetiden på tjenestereiser spiser enten av budsjett eller tid tilgjengelig for å utføre arbeidet man er ansatt til å gjøre.

Offentlig sektor, spesielt administrative funksjoner, vil oppleve en stadig økende grad av digitalisering og robotisering. De bysamfunn som satser på å spesialisere seg på å være vertskap for slike administrative funksjoner vil stå foran kontinuerlige endringer og nedskalering av antall ansatte. Dette vil også gjelde i privat sektor. Byer som Vadsø vil stå foran store endringsprosesser uavhengig av regionreformen. Det samme vil gjelde i Tromsø, men de offentlige arbeidsplassene i Tromsø har mindre sannsynlighet for å bli like sterkt rammet av digitalisering og sentralisering: Universitet, sykehus, forskning og kulturproduksjon vil trenge større andel menneskelige ressurser enn en fylkeskommunal regnskapsavdeling eller en statlig myndighetsfunksjon. Viktige næringer som vil være i vekst, er de hvor stedlig betingede ressurser, menneskelige vurderinger og service er en del av hovedleveransen: som i reiseliv, lokal matproduksjon, lokal ressursforvaltning og råvareutvinning, personlige servicenæringer, forskning og utvikling.

I hele Arktisk ser vi at de globale megatrendene også gjelder her. Under Arctic Frontiers i Tromsø nå i januar, var dette et tema som ble tatt opp av delegater fra flere av de arktiske landene. Folk som bor i små samfunn ønsker moderne liv med valgfrihet, spesielt gjelder dette ungdom og kvinner, og de søker til større byer slik som Anchorage, København, Reykjavik, Tromsø og Oulu.

Tromsø trenger strengt tatt ikke å bli hovedkontor for den nye fylkeskommunen, Tromsø vil klare seg bra uansett, urbaniseringen er en sterk drivkraft og Tromsø er attraktiv på det internasjonale markedet. Fylkeskommunen trenger derimot å ha sine ledere tilstede i Tromsø, for at fylkeskommunens skal kunne levere, være kompetent og relevant, få tillit i sin rolle og være en samfunnsutviklingsaktør for hele Finnmark og Troms. Dette er ikke til forkleinelse av Vadsø, byen har klart å fylle sin rolle for Finnmark fylke godt, Finnmark og Troms blir noe helt annet. Finnmark og Troms fylkeskommune må tilordne seg mest mulig drakraft og avkastning ved å være deltaker i Tromsøs vekst og kompetanseproduksjon. Dette skjer i Tromsø og fylkeskommunens ledelse må ha en stor del av sitt fokus der, enten ledelsen har sin kontoradresse i Vadsø eller i Tromsø.

Vadsø trenger alle arbeidsplasser som kan legges dit. – Tromsøværinger forstår ikke hvordan det er å bo i en by hvor man hele tiden føler at hele samfunnet står med ryggen mot veggen, sa en næringslivsleder i Vadsø til meg for et halvt år siden. Vadsø trenger arbeidsplasser som aller helst er stabile over tid og som ikke vil være utsatt for effektiviseringstiltak som stordriftsfordeler, digitalisering og samordning. Vadsø har siden jeg var ungdom på 1980-tallet gått igjennom en nesten kontinuerlig periode med nedlegging, effektivisering og innsparing av offentlige stillinger, fra Televerket i sin tid, til Posten og NRK.

Mye har blitt lagt ned i hele landet på grunn av teknologiendringer, omstilling og krav til effektiv bruk av både offentlige og private midler. 1980-tallet kommer ikke tilbake og fremtiden blir mer digital enn i dag. Man kan spørre seg om Vadsø bør endre strategi: hvorfor satse på offentlig administrasjon og forvaltning som hjørnesteiner i byens økonomi? Vadsøs historiske posisjon som administrasjonsbyen i Finnmark er ikke et bærekraftig løp videre inn i fremtiden, uavhengig av etableringen av storfylket Finnmark og Troms, det blir for ensidig og snevert. Enn om Finnmark og Vadsø takker nei til en håndfull topplederstillinger i fylkeskommunen, og heller argumenterer for at byen er motivert og klar for å ta imot en omstillingspakke tilsvarende 10 års lønn for la oss si 10 toppledere.

Jeg er sikker på at en slik pakke vil skape mer langsiktige arbeidsplasser i Vadsø, bærekraftige næringslivs-arbeidsplasser med bakgrunn i byens egenart i kompetanse, ressurser og geografi: Arbeidsplasser som aldri vil kunne skapes i Tromsø.

1 comment on “Seigpining eller helt nye muligheter?

  1. God analyse og spennende å lese!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: